Streamingtjenester Best i test

Guide: streaming av filmer og TV-serier

Før måtte man til en fysisk videobutikk for å leie film. I dag er videobutikkene digitale, og du kan både leie og kjøpe filmer på nettet og se dem i samme høye kvalitet som du kunne forventet med en fysisk plate.

Det er to måter å nyte digitalt innhold fra streamingtjenestene på. Den ene er rett og slett å streame innholdet. Filmen eller TV-serien ligger da på en server et eller annet sted i verden, og du betaler for å spille den av, men trenger ikke å laste den ned. Streaming, eller strømming som det heter på norsk, innebærer at videoen spilles av hos deg, men ligger lagret et annet sted i verden. Fordelen er at du ikke trenger å bruke egen lagringsplass for filmen (video tar opp mye lagringsplass på harddisken), og at du kan starte den med en gang. Ulempene er at du ikke eier videoen, og dersom filmtjenesten forsvinner, forsvinner også din tilgang til videoen, samt at du må ha en rask, stabil Internett-forbindelse for å se på den. Den andre måten å få tilgang til innholdet på, er først å laste det ned. Dette er å foretrekke når du kjøper film i stedet for å leie den, fordi du da ikke er avhengig av at noen andre sørger for at du alltid har tilgang til den. Det er opp til deg å oppbevare den på en sikker måte slik at du ikke mister den. Mange velger da å kjøpe en ekstern harddisk eller en NAS (tilkoblet, stasjonær enhet med innebygde eksterne harddisker). En annen fordel er at du ikke trenger å ha Internett-forbindelse for å se på en film du har lastet ned. Ulempen med nedlasting er at du må ha en relativt stor harddisk hvis du skal ha plass til mange videoer, siden høyoppløste videofiler tar opp mye plass. En annen ulempe er at du ikke kan begynne å se med en gang, men må vente til den er lastet ned – i noen tilfeller fullstendig, i andre tilfeller bare at nedlastingen har begynt før du kan begynne å se.

Dagens streamingtjenester tilbyr ofte begge alternativene. Du kan både kjøpe og leie filmer, og i de fleste tilfeller er det slik at når du kjøper den, kan du laste den ned, mens når du leier, kan du bare streame den.

Filmtjenestene er delt inn i to typer: abonnementstjenester og "pay on demand" – betaling ved behov. Abonnementstjenester innebærer at du betaler et fast beløp hver måned og da får tilgang til alt innhold i tjenesten i denne perioden. Dette passer for deg som ser mye og ofte på filmer og TV-serier. For tjenester der du betaler ved behov, betaler du et engangsbeløp for å leie eller kjøpe filmen. Hvis du leier den, har du vanligvis en måned til å begynne å se, og når du har trykket på play, har du 48 timer på å se den ferdig. Hvis du derimot kjøper filmen, kan du se den så mange ganger – og så ofte – du bare vil. Denne typen tjenester passer for deg som ser på filmer eller TV-serier mer sporadisk.

Kvalitet og kvantitet

Når du velger filmtjeneste, er det flere faktorer å se på før du bestemmer deg. Det er ikke bare betalingsmodellen som er interessant, men åpenbart også selve utvalget. Og utvalget varierer kraftig. Noen tjenester har bare noen få storfilmer og en større mengde "B-filmer". Noen har først og fremst serier de har produsert selv. Det finnes også rettighetsproblematikk å ta hensyn til. Enkelte tjenester velger å kjøpe inn rettighetene til akkurat den populære serien du ønsker å følge, mens andre ikke gjør det. Hvis du ser etter en abonnementstjeneste, bør du derfor teste tjenesten en måneds tid. Ofte er det gratis prøveperioder der du kan se om den typen serier og filmer som du liker, tilbys. Hvis du derimot bare betaler ved behov, kan det være nyttig også å undersøke andre tjenester, i tilfelle bestemte tjenester ikke har akkurat den filmen eller serien du vil se.

Utvalget varierer også avhengig av hvilket land du befinner deg. Netflix USA har for eksempel et betydelig større utvalg enn Netflix Norge har. I noen tilfeller er det også slik at du ikke kan bruke tjenestene når du er i utlandet. Hvis du for eksempel skal på reise til Australia, vil du ikke kunne streame SVT Play mens du er der. Slike regionssperrer har gjort at VPN-tjenester – tjenester som skjuler datamaskinens IP-adresse og gir den en adresse i et annet land – har blitt stadig mer populære. Filmtjenestene forsøker imidlertid å dempe denne trenden, for eksempel ved å implementere forskjellige godkjenningsmetoder som skal garantere at du faktisk bor i landet, og ved å blokkere VPN-tjenestenes adresser.

Når du leier en film, må du som regel velge mellom SD- og HD-kvalitet, der det sistnevnte kan være noen kroner dyrere. Har du tilstrekkelig god Internett-forbindelse – 10 megabit per sekund eller mer – kan du altså streame filmen i full HD-kvalitet. Hvis du spiller av filmen på TV-en din, utnytter du da full-HD-skjermen maksimalt. Det samme gjelder så klart PC-skjermen. Når det kommer til 4K, som er oppfølgeren til full HD (eller Blu-Ray, om man vil), finnes det ennå ikke særlig mye materiale tilgjengelig i den kvaliteten. Men flere filmtjenester utvider nå utvalget av filmer og TV-serier i 4K-oppløsning i et relativt hurtig tempo. Netflix var først ute med en slik satsing, men om noen år vil dette være bransjestandard. Vil du se en film med en viss bilde- og lydkvalitet, uavhengig av kilde, kreves imidlertid alltid at alt utstyr kan håndtere den aktuelle kvaliteten. Hvis du spiller av i 4K. må også TV-en ha støtte for 4K, og hvis du i tillegg streamer videomaterialet, må du ha en tilstrekkelig rask Internett-forbindelse.

Avspillingsenhet og hastighet

I dag er det ikke bare datamaskinene som har film- og playtjenester. De finnes som apper i alt fra mobiltelefoner og nettbrett til TV og mediespillere. Uansett hvor du snur deg, finnes det med andre ord en digital videobutikk for deg som er lysten på litt film eller en seriemaraton. Dette kalles "video on demand" – at du kan finne en video å se på akkurat når du føler for det.

Mangler TV-en din smart-system, kan du i stedet kjøpe et som tilbehør, for eksempel ChromeCast eller Apple TV. Eventuelt kan du rett og slett streame fra PC eller smarttelefon.