Strømmetjenester for film: 7 tjenester i test
Det er lenge siden du kjøpte eller leide en fysisk film på DVD eller blu-ray, ikke sant? I dag er strømmetjenester normen for filmer, men hva er best av HBO Max, Disney+ eller Netflix når det kommer til innhold og funksjoner? Les vår store test av strømmetjenester for å finne den rette.
Testvinner - Strømmetjenester
Slik utførte vi testen
I vår test så vi på prisen for hver tjeneste, men også tatt hensyn til følgende parametere i vurderingen.
Tilgjengelighet: Er appen tilgjengelig for de vanligste plattformene, som for spillkonsoller, Smart TV-er, mediespillere og mobiler? Har de også mulighet for speiling over Chromecast eller Airplay?
Brukervennlighet: Hvordan ser det ut fra et brukerperspektiv? Er det en mulighet for flere brukerprofiler for å kunne følge med på det du vil se? Hvilke begrensninger er det når det gjelder hvor mange registrerte enheter man kan ha på en gang, eller enda viktigere, hvor mange kan se på samtidig?
Kvalitet: Det er selvfølgelig viktig at bilde og lyd holder så høy klasse som mulig, med alt fra HD og 4K-kvalitet til surroundlyd. Men der spiller også en rolle hvor raskt de forskjellige tjenestene ruller i gang innhold fra det øyeblikket du trykker på play-knappen. Samtidig er også brukergrensesnittets kvalitet og stabilitet inkludert i vurderingen.
Funksjoner: Et bredt spekter av både språk og teksting er selvfølgelig viktig. Vi ser også på ekstrafunksjoner som muligheten for å lagre interessante titler i en liste.
Egenprodusert materiale: Innkjøpte titler kan raskt forsvinne fra tjenestene, og derfor har det blitt stadig viktigere med egenproduserte filmer og serier. Hvordan ser dette utvalget ut hos de forskjellige tjenestene, og hva er den generelle kvaliteten på det egenproduserte materialet?
Utvalg: Det resterende utvalget består av filmer og TV-serier som kjøpes inn, og er vanligvis tilgjengelig på den respektive tjenesten i en viss periode. Men ved å se på hva som blir tilbudt over lengre tid, kan vi også bestemme hvordan den generelle kvaliteten på utvalget ser ut.
Vi har slått sammen alle faktorene og vurdert tjenestene ut fra hvor mye de gir for pengene.
Disney+ er en strømmetjeneste som absolutt ikke lider av mangel på innhold. Bare gjennom Disney selv er det et enormt bibliotek med filmer og TV-serier som alle kjenner. Legg så til "datterselskapene" i form av Pixar, Marvel, Lucasfilm, National Geographic og nå sist 20th Century Fox, så vil du fort innse at du har et enormt bibliotek å se frem til.
Samtidig skal det sies at Disney Plus er en tjeneste fokusert på familien. For å løse problemet med høyere aldersgrense er mange voksenfilmer samlet under paraplyen "Starz" i appen. Når du oppretter en konto, er det samtidig enkelt både å angi PIN-koder og sette aldersgrenser for barnekontoer, slik at de små ikke tilfeldigvis blir seende på Alien ved en feiltakelse (selv om Alien-dronningen teknisk sett burde betraktes som en Disney-prinsesse i dag).
Godt bygget, men vanskelig å forstå
Ettersom tjenesten har hatt ett år på seg til å modnes, har vi egentlig alle funksjonene som etterspørres. Noen filmer er luksuriøse med 4K-utgave og Dolby Atmos-lyd. Du har muligheten til å se offline og lage en liste over det du vil se. Alle filmene kommer også med lyd og undertekster på en stor mengde språk, mer enn de fleste andre strømmetjenester kan skilte med. Det finnes selvfølgelig også brukerkontoer, hvor barnekontoer er ekskludert fra materialet med litt høyere aldersgrense. I november 2021 utvidet Disney+ tjenesten med IMAX-format for både bilde og lyd, noe de kan skryte av å være først ute med blant strømmetjenestene.
En unik fordel er fanen med ekstramateriale som i hvert fall mange filmer kommer med, en funksjon vi savner stort fra DVD-tidene. Innholdet er imidlertid sterkt tilpasset, noe som gjør at det kan være vanskelig å finne for eksempel Disney-kortfilmer, da det egentlig ikke finnes noen meny å snakke om.
Fra et norsk perspektiv er det også merkelig at det ikke alltid brukes norske titler. Du kan finne Løvenes Konge, men søker du på Bumpibjørnene eller Redningspatruljen får du ingen treff. Hvis du i stedet søker etter seriens engelske titler (henholdsvis Gummi Bears og Rescue Rangers), finner du dem – med norsk dubbing. Her savner vi også en del av TV-seriene som gikk på norsk TV på 80- og 90-tallet, og når eller hvorvidt vi får se dem, er uklart.
Ettersom det er en familietjeneste, er alt tegneseriemateriale også dubbet for barnas skyld, noe som gjør at den glemte perlen Gargoyles sannsynligvis aldri vil dukke opp her.
Disney+ er også plattformen for mange nye serier, som nevnte Mandalorian, nyinnspillingene av Lady og Landstrykeren og Mulan, samt mange av de kommende Marvel-seriene, så det er ikke bare gammel skapmat på menyen. Disney+ er en godt laget og stabil tjeneste som kan nås fra mange forskjellige plattformer. Oversikten er litt lidende, og selv om innholdet er solid, er det en del nostalgi-ting som mangler.
Langtidsoppdatering: Ikke helt uventet har Disney+ blitt en av de mest populære strømmetjenestene. Vår tidligere merknad om innhold med høyere aldersgrense er fikset med delen "Starz", som samler mye materiale med høyere aldersgrense, som Die Hard-filmene og Deadpool.
Selv om Disney+ startet med et massivt bibliotek, har det fortsatt føltes litt kjedelig. Så snart nostalgiskimmeret har lagt seg, føltes det nokså gammelt. Det har vært enkelte egenproduksjoner eksklusive for tjenesten, men relativt få. Som Amazon Prime har de derimot enormt mye på gang som definitivt vil bli store "snakkiser". Mandalorian har allerede lyktes med dette og ble fulgt opp av Wandavision og Falcon & the Winter Soldier. Men det kommer stadig mer, og det er det som vil gjøre at tjenesten forblir høyaktuell for de fleste.
Selv om Netflix kanskje ikke var de første i verden med streamet film, kan de fortsatt sees på som tjenesten som gjorde ideen om "et Spotify for filmer" utbredt. Siden den gang har de kommet langt, både med hensyn til størrelse og hvordan tjenesten fungerer. Det gjør Netflix til **Best i test** i vår test av funksjoner, tilgjengelighet og utvalg.
Stort fokus på eget innhold
De første årene hadde Netflix et stort fokus på innkjøpt materiale, og det var langt mellom egne filmer eller serier. Deres egen produksjon har derimot utvidet seg enormt, og det er uten tvil i deres egne produksjoner at de har fått mest oppmerksomhet, både innen spillefilmer og tegneserier og dokumentarer.
Samtidig har dette tydelig skjedd på bekostning av det innkjøpte materialet. Naturligvis slippes nytt materiale der hver måned, men ikke i samme grad som før og ikke med samme takt som det egne materialet (både egenprodusert og eksklusive rettigheter).
Ved siden av YouTube er Netflix samtidig den tjenesten du finner flest steder. Samtidig har Netflix vært flinke til å tilby i utgangspunktet samme funksjonalitet og grensesnitt på alle plattformer. Samtidig går utviklingen av tjenesten i rasende tempo. Det føles litt som om mange nye funksjoner som er lagt til gjennom årene – kølister, profiler og andre ting – først dukker opp hos Netflix og deretter blir kopiert av andre.
Samtidig var Netflix både tidlig ute og er fortsatt blant de største med å tilby innhold i 4K for de som ønsker denne ekstra oppløsningen.
Det Netflix har tapt når det gjelder innkjøpt materiale, har de gjort opp for i form av et raskt og enkelt grensesnitt og et godt forsøk på å ha egne produksjoner for enhver smak. Nivået er kanskje ikke alltid det høyeste, spesielt innen film, men mengden innhold gjør fortsatt Netflix til et selvsagt medlem av hjemmets standardutvalg.
Viaplay fokuserer ikke like mye på TV-kanaler som andre TV-kanalaktører. De finnes, men har ikke den samme fremtredende rollen. Samtidig er oppdelingen og kryssforbindelsene mellom Viaplay og gratistjenesten Viafree nokså forvirrende. Også avdelingen med leie- og kjøpefilmer mangler på enkelte plattformer (dog ikke Apple-enheter).
Tjenesten i seg selv føles ganske enkel å navigere i, om enn en anelse treg på enkelte plattformer.
TV-kanalene er begrenset i antall og nokså stivt oppbygd, og i tillegg er det ingen påminnelsesfunksjon om kommende programmer.
Barn og storfilm
Viaplay har selv gjort en stor sak ut av det å vise frem sine egenproduserte nordiske serier ute blant folk. Samtidig er det sjelden den delen som lokker mest. I stedet har Viaplay vist seg å være veldig flinke til å kjøpe inn TV-serier for barn og være relativt tidlig ute med høyprofilerte storfilmer. Utenfor den sfæren blir det derimot tynnere i utvalget, spesielt på dokumentarfronten, som føles veldig billig.
Utenom de store titlene er det også uventet stor variasjon på lyd og teksting, som gjerne kunne ha vært betydelig bedre.
Viaplay er en god streamingtjeneste med både nordisk og aktuelt innhold, og et sterkt utvalg for barn. Samtidig merkes det at konkurransen begynner å intensiveres mellom de forskjellige nordiske aktørene, der forskjellene blir stadig mindre.
Fem interessante originalproduksjoner å sjekke ut på Viaplay
På samme måte som YouTube er litt vanskelig å sette inn sammen med "vanlige" strømmetjenester, preges SVT Play litt av det samme. Vårt statlige fjernsyn har som uttalt mål å være tilgjengelig overalt (gjelder tilsynelatende ikke spillkonsoller), samtidig som det er åpenbare vanskeligheter knyttet til rettigheter til innhold man ikke selv har produsert.
Mest krutt i mobilappene
Samtidig er det én unik ting med SVT Play, og det er arkivmaterialet deres. Nostalgisk anlagte kan finne gamle julekalendere og underholdningsproduksjoner sammen med klassiske dokumentarer som inntil nylig var begravd langt nede i SVTs arkiver.
Ulempen, uansett plattform, er at det dessverre er ganske tungvint å navigere i tjenesten. Aller best fungerer den på en datamaskin via nettleser og ellers ser det ut til at mest krutt har blitt lagt til appene for iOS og Android. Selv om det strider mot SVTs oppdrag, hadde brukerkontoer og mer personlige anbefalinger basert på disse vært ekstremt nyttig, sammen med en anelse mer kommersielt fokus i presentasjonen for øvrig.
Samtidig mangler det ikke på innhold å se på, og SVTs lineære kanaler er tilgjengelige i appen, i det minste i de fleste tilfeller. Dette gjør det enkelt å la Barnkanalen rulle også uten TV-mottaker eller lignende.
Det finnes også en påminnelsesfunksjon for kommende programmer.
Når det gjelder TV-serier, dokumentarer og kanskje fremfor alt underholdningsprogrammer (som stort sett mangler på tradisjonelle strømmetjenester), holder SVT som regel høy kvalitet.
SVT Play er "gratis" og bredt tilgjengelig med innhold av høy kvalitet. Den tekniske kvaliteten kunne ha vært bedre i mange tilfeller, og appen er ikke alltid like god å navigere i, men akkurat som YouTube finnes det her noe for enhver smak, og det generelle kvalitetsnivået gjør at SVT Play absolutt har en plass i streaming-landskapet.
Fem interessante originalproduksjoner å sjekke ut på SVT Play
Cmore har valgt å gå samme vei som mange andre nasjonale og internasjonale aktører innen tradisjonell lineær TV. Det vil si at de gjennom appen sin tilbyr både streaming og vanlige TV-kanaler, for den som heller vil se på den måten.
Dette gir et i teorien solid utvalg, som blir en smule forvirrende og kanskje en anelse dyrt med alle pakkene som tilbys. Selv om appen, som ser nesten helt lik ut på alle plattformer, er ganske oversiktlig, blir det samtidig ikke helt lett å få oversikt og å finne ting.
Klassikere i massevis
I tillegg til Cmores tradisjonelle TV-kanaler og utvalget derfra, som er tilgjengelig for både lineær og streamet visning, har tjenesten en annen fjær i hatten. For de som setter pris på klassisk svensk film, har de nemlig rettighetene til et stort antall SF-filmer, som inkluderer det meste fra alt fra Bergman til Astrid Lindgren.
Hvis det nettopp er det svenske utvalget du ser etter, er det dermed mye å glede seg over, også når kommer til egne produksjoner. Samtidig kan det innkjøpte materialet føles litt spredt.
TV-kanalene startes enkelt, og det er også lett å se programguiden for hva som kommer. Vi forstår at innspilling ikke er mulig slik det er på en digitalboks, men du kan i det minste få påminnelser når programmer starter.
I det hele tatt er det ingen avgjørende feil med Cmores tjeneste. Pakkene og tilbudet kan være litt rotete å navigere i, og vi savner løsninger for å se via spillkonsoller. Men hvis det er svenskspråklig innhold du ønsker, og da i form av klassikere, er dette en skikkelig gullgruve.
Fem spennende originalproduksjoner å sjekke ut på Cmore
Opplæringsradioen har nok de fleste kommet i kontakt med på de tidene av døgnet da de sender programmene sine på SVT-kanalene, og hvis du vil ha tilgang til alt av innholdet deres, finnes tjenesten UR Play. Samtidig blir det tydelig at dette utvalget er betydelig større enn den timen per dag som TV-planen tillater.
Her handler det om folkeopplysninger i forskjellige former og å gjøre det tilgjengelig for så mange mennesker som mulig, akkurat som SVT Play gjør for sine kanaler. (Samtidig burde vel URs tilbud vært tilgjengelig i sin helhet på SVT Play, men tydeligvis ikke.)
Enkelt og greit
UR Play jobber mye med enkelhet og tilgjengelighet i sin app. Selv om det finnes mye innhold, er alt tydelig inndelt i ulike kategorier. Samtidig finnes det, akkurat som på SVT Play, også tegnspråkinnhold, noe som er nærmest ikke-eksisterende hos andre aktører. Naturligvis finnes det også en mengde innhold på andre språk enn svensk, i henhold til gammel UR-tradisjon.
Det som er litt morsomt, er at i hvert fall mobilappene har adoptert bilde-i-bilde på en lignende måte som YouTube har gjort. Mens et program kjører, kan du minimere det til bunnen av skjermen og fortsette å lytte til det mens du ser deg rundt i appen. Veldig smart! Samtidig har tjenesten det samme problemet som SVT Play ved at det ikke finnes brukerkontoer for lettere tilpasning av innholdet. Dette er logisk med tanke på hvor tjenesten kommer fra, men likevel.
Av åpenbare grunner er UR en veldig nisjebasert tjeneste, men med et veldig høyt nivå og presentert i en virkelig god app.
Selv om TV4 Play har eksistert i lang tid som tjeneste, om enn i en rekke forskjellige former, var det nok først i slutten av fjoråret at tjenesten fikk et skikkelig oppsving. Da uenigheten mellom kanalleverandørene fikk TV4 til å gå ned i en periode, var det mange som vendte seg til appen og streaming i stedet.
En flott måte å vinne digitale seere på, men TV4 Play har ikke det som mål i det hele tatt.
Har du hørt om Cmore?
Samtidig kan tjenestens tre deler oppleves en anelse forhastede. Selve appen består av et noe variert utvalg av det TV4-kanalene serverer, ofte med en ganske vanskelig navigering. Live-TV finnes bare i form av nyheter (for det meste innspilt); hvis du vil se på TV-kanalene, henvises du til Cmore-appen og deres TV4-pakke. Det samme gjelder dersom du vil se på noen av programmene uten reklame.
Når TV4 likevel kjører reklame-TV, burde det ikke vært noen problemer med live-TV i appen. Samtidig består tilbudet stort sett av TV4s egne serier, og gjett hvor det er meningen at du skal gå hvis du vil se mer innhold?
TV4 Play føles derfor som en nokså meningsløs tjeneste. Det finnes absolutt mye innhold fra kanalene der, og det er utmerket å se på. Samtidig føles store deler av appen som en reklamekampanje for Cmore (som riktignok er en bedre tjeneste).
Det er lenge siden du kjøpte eller leide en fysisk film på DVD eller Blu-ray, ikke sant? I dag er strømmetjenester normen for film, men hvilken tjeneste er egentlig verdt å legge pengene i? Les vår stor test av strømmetjenester for å finne riktig tjeneste.
Det har gått veldig raskt – bare et par år – men i dag er vi så vant til å streame filmer at vi i mange tilfeller har kvittet oss med biblioteket med DVD-filmer hjemme. Utvalget er stort, og selv om ikke alle filmer finnes overalt, er det ofte mye lettere å abonnere på en strømmetjeneste enn å leie eller kjøpe film.
Samtidig er strømmetjenester litt av en jungel. Alle fungerer på litt forskjellige måter, alle har en bestemt type utvalg, og alle har litt forskjellige funksjoner og orienteringer. Så hvilken er egentlig den beste? Det er selvfølgelig et spørsmål om smak (og hvilket utvalg som finnes i øyeblikket. Samtidig er nettopp utvalget det aller viktigste for strømmetjenestene og hvilken eller hvilke du velger å abonnere på.
Her oppe i den nordlige delen av verden kommer HBO Max som litt av en velsignelse. Fra lanseringsdagen erstatter den HBO Nordic, en tjeneste som teknisk sett var en trist sak allerede da den kom, og som bare har blitt stadig dårligere. Alt innhold fra den tjenesten er slått sammen med en større katalog med innhold fra Warner Bros., inkludert Harry Potter, superheltfilmer fra DC, tegneserier fra Cartoon Network og mye mer.
Allerede fra starten er det noe materiale i 4K-oppløsning, med støtte for bedre lyd, støtte for å se offline, støtte for flere brukerprofiler og så videre. Akkurat som enhver strømmetjeneste med respekt for seg selv. I tillegg forsvinner den helt idiotiske begrensningen med kun å kunne logge inn på tre enheter om gangen og erstattes med maks. tre aktive enheter om gangen.
Ferdig tjeneste med lokaliserte barnesykdommer
\Nettopp brukerprofilene er ganske smart lagt opp. I stedet for å angi en PIN-kode på alle kontoer for voksne brukere kan du angi PIN-kode på barnekontoene. Å komme inn går enkelt, men å gå ut fra en barneprofil krever PIN-kode. Smart! Som tjeneste er HBO Max omtrent på nivå med andre store aktører når det gjelder navigeringen. Hovedmenyen føles imidlertid bedre strukturer for enkelt å kunne finne det du vil ha, enn mange andre spillere.
Dessverre føles det ikke som om alt innholdet er helt "der" ennå. Noe materiale, som garantert finnes i topp kvalitet, er fortsatt tilgjengelig som "HD" på tjenesten (for eksempel Game of Thrones). Mye av tegneseriematerialet er som vanlig dessverre helt ville vesten med tanke på undertekstene. Samtidig er det mye HBO-produsert lokalt materiale for både Norden og Europa også, som bidrar positivt i en tjeneste som ellers kan føles veldig amerikansk. HBO Max gjør seg absolutt ikke bort, og sammen med en virkelig attraktiv prislapp er dette en like stabil og seriøs spiller som de andre strømmegigantene på markedet.
I mange år har Crunchyroll vært den åpenbare løsningen for dem som ønsker å streame anime på lovlig vis. I nyere tid har tjenesten blitt stadig mer lik Wakanim, for etter hvert å sluke den fullstendig og mer eller mindre bli den eneste aktøren på markedet for streamet japansk animasjon.
Når vi kommer inn i appen, merker vi umiddelbart at noen faktisk har tenkt både en og to ganger her for at ting skal fungere ganske bra. Sammenligningen med Wakanim er umulig å unngå, men her møtes vi av et mye mer logisk grensesnitt som ikke krasjer støtt og stadig.
Rotete opplegg
Det er ikke dermed sagt at Crunchyroll er en perfekt serie. Vi får fortsatt følelsen av at dette er mer en privatpersons nedlastede anime-samling som har blitt en strømmetjeneste, snarere enn noe seriøst. Det er ikke fullt så rotete som hos slektningen Wakanim, men vi tilbys både duplikater og tripletter av serier avhengig av eventuell dubbing og teksting, i stedet for at alt er samlet på ett sted. Samtidig er dette med "ett sted" problematisk i seg selv, da det er ganske ulogisk å hoppe mellom sesonger når man er inne på en serie.
Funksjoner som brukerprofiler finnes ikke, mens funksjonen for å hoppe over introen kun fungerer på enkelte avsnitt.
Crunchyroll er nokså billig per måned og har et stort utvalg av både klassiske og aktuelle anime-serier. Tjenesten ville imidlertid hatt veldig godt av at noen faktisk satte seg ned og ordnet opp i alt, samtidig som grensesnittet kunne vært gjort mer logisk.
CuriosityStream er en nisjetjeneste med fokus kun på dokumentarer. Dette forklarer den betydelig billigere abonnementskostnaden sammenlignet med andre strømmetjenester.
Samtidig får du fortsatt mye for pengene hvis dokumentarer er din greie.
Her handler det mye om originalproduksjoner og eksklusivt innhold, så forvent ikke å finne for eksempel BBCs Planet Earth her. På den annen side er det omtrent på dette ambisjonsnivået CuriosityStream har lagt seg, noe som betyr at vi unngår alle fordekte realityserier og ekstreme konspirasjonshistorier som selges inn som "dokumentarer" på andre plattformer.
Velbygget og sjenerøs
Det er således ikke noe i veien med kvalitetsnivået på tilbudet (undertegnede identifiserer imidlertid dessverre en mangel på dinosaur-dokumentarer), og oppsettet er veldig tydelig lagt opp for at man skal se "bare én til".
Tjenesten i seg selv føles veldig sjenerøs, siden det ikke er noen begrensning i antall samtidige seere på samme konto. 4K-innholdet er litt gøy, men selvfølgelig ikke like utbygget som hovedtjenesten. Videre har du både nedlastingsfunksjon (på noen plattformer), barnemodus og muligheten til å lagre interessante elementer i lister.
Tekstingen er vanligvis på engelsk, så selv om tjenesten er tilgjengelig i Sverige, er den i høyeste grad engelskspråklig.
Med tanke på den lave prisen – enda lavere med årsabonnement – er CuriosityStream et virkelig godt alternativ for deg som liker dokumentarer av forskjellige slag. Utvalget innen denne sjangeren er både bredt og godt produsert. Appen er heller ikke så verst.
Fem spennende originaltitler å sjekke ut på CuriosityStream
Mubi er en litt spesiell tjeneste som har hatt mange forskjellige former gjennom årene. Den siste utgaven er både interessant og ulik noe annet på markedet.
Hovedfokuset for Mubi har stort sett alltid vært "kvalitetsfilm" av den kritikerroste typen, og dette har vært tilfelle uansett land eller sjanger. Dette har gjort at du alltid har kunnet finne interessante titler som ikke tilbys andre steder, eller som du ikke engang visste at du ville se. Litt som å gå på filmviterutdanning, men i streamingformat, eller som at Cinemateket skulle hatt en strømmetjeneste.
Mange av filmene som tilbys, er også delt inn i forskjellige temaer og kategorier for å sette dem i riktig kontekst.
30 filmer i måneden
Det spesielle med Mubi er at de tilbyr én ny film per dag. Denne filmen er så tilgjengelig i 30 dager. Totalt har tjenesten dermed 30 filmer om gangen, noe som er helt bevisst for å begrense seerens valg og fokus.
Hvis du føler at du vil ha mer, kan du også leie filmer (dog ikke til Apple-enheter), og appen tillater både nedlasting og lister. I tillegg er alle filmene tydelig merket med videokvalitet, lyd og teksting, samt en presentasjon andre streamingtjenester bare kan drømme om. Begrensningen til 30 titler gjør også navigasjonen til en lek.
Mubi gir deg ikke akkurat noen høyaktuelle blockbusters, men det er heller ikke poenget. I stedet er det kvalitetsfilm fra alle land og tidsperioder som presenteres i en virkelig godt bygget app.
Telia er en veteran når det kommer til standard kanalpakker for tradisjonell TV, og Telia Play er deres variant for streaming-tidsalderen. Nylig åpnet de også tjenesten for alle, etter at den tidligere var forbeholdt Telia-kunder. Dette gjør at Telia Play føles som en mye mer seriøs aktør på streaming-markedet.
Når du først er inne, har du åtte forskjellige pakker å velge mellom, der det ikke egentlig er helt klart akkurat hva som inngår i hvilken pakke. I tillegg finnes det også leiefilm i alle pakker.
Oppsett som en innspilling
I mobilappene er systemet greit og oversiktlig. Siden du, avhengig av pakke, har en hel del kanaler og strømmetjenester innebygd, er det et stort fokus på å lose deg til de respektive delenes strømmede programmer.
Til å begynne med ser utvalget nokså massivt ut takket være dette. Dessverre viser det seg snart at mange av seriene som kan strømmes, fungerer litt som om du skulle spilt dem inn selv. I stedet for hele sesonger er det ofte bare en håndfull av sist sendte episodene. Dette gjelder ikke alle serier, men mange nok til at det føles irriterende.
Det er synd, fordi vi fortsatt liker oppsettet som Telia har fått til i sin strømmetjeneste. Her er alt presentert overraskende tydelig og er lett å finne.
TV-kanalene presenteres også tydelig og klart, noe de fleste andre aktører imidlertid også klarer fint. Telia Play har derimot ingen funksjon for å minne deg på når et program starter.
Hvis Telia Play kunne forenklet kanalpakkene og tydeliggjort hva som er hele serier eller bare "sist sendt", hadde dette vært en riktig så smart tjeneste. For selve tjenesten som sådan er det absolutt ingenting galt med.
HBO er nærmest legendariske for sine påkostede og populære TV-serier, det er det ingen tvil om. IMDb-listen nedenfor kunne faktisk vært gjort tre ganger så lang, og vi ville fortsatt ikke følt at alle gullklumpene var inkludert.
Samtidig er HBO veldig flinke til å selge inn både sine egne serier til TV-kanaler, og i forlengelsen deres streaming-tjenester, og også sin egen tjeneste til disse. Dette gjør at HBOs serier ikke har helt den samme eksklusiviteten som konkurrentene.
Håpløs tjeneste
Du har sannsynligvis allerede sett mange av de kjente seriene, eller kan se dem andre steder. Samtidig er det av åpenbare grunner ganske sparsomt mellom premierene på nye serier i denne superkvaliteten.
Allerede der gjør HBO Nordic seg godt som et "sporadisk" abonnement, som aktiveres når en ny interessant serie har begynt. For selv om det innkjøpte innholdet holder høyere kvalitet enn for eksempel Amazons innhold, er det sjelden eksklusivt for tjenesten.
Å bruke HBO Nordic som en app på en kompatibel enhet er et slags studie i frustrasjon. Det verste er at de nesten er de eneste på markedet som låser kontoen din til fem registrerte enheter. Så godt som alle andre lar deg ha appen installert og innlogget på et hvilket som helst antall enheter, i stedet for å telle antall aktive brukere. HBO setter stopp ved fem pålogginger – skuffende.
Samtidig er appen ofte nokså treg, det er ikke funksjon for forskjellige brukerkontoer (det er imidlertid en barnemodus), egne lister er som regel håpløse å bruke, å gjenoppta visningen eller å spole fungerer så som så. Listen kan gjøres lang, rett og slett.
HBO Nordic har et fantastisk utvalg av eget innhold, men kanskje bransjens mest frustrerende streaming-løsning.
Fem interessante originalproduksjoner å se på HBO Nordic
Som produsent av mediespilleren Apple TV var det kanskje ikke helt rart at Apple også ville prøve seg med sin egen strømmetjeneste. Samtidig er Apple TV+ egentlig ikke en vanlig streaming-app.
I likhet med kanalleverandørenes satstninger med flere TV-kanaler og streaming-apper under samme tak, ønsker Apple å gjøre det samme, pluss filmutleie og butikk via iTunes, i tillegg til eget materiale. Siden tjenesten startet i fjor høst, har Apple tilbudt alle nye kjøpere et ett-års gratis prøveabonnement, men spørsmålet er om det er grunn til å fortsette etter at dette året er over?
Rotete app
Det er helt klart ingenting galt med ambisjonene. Men når vi først er i gang og har koblet et par streaming-apper sammen med Apples tjeneste, føles det mest ustrukturert og forvirrende. Eget innhold er i høysetet sammen med leie- og kjøpefilmer. Innhold fra tilkoblede apper åpnes i den respektive appen. Her kunne Apple vært behjelpelige med utvalget av innhold, men foreløpig ser ikke det ut til å være planen deres.
Smart nok holder Apples app oversikt over hva du begynner å se på, selv om du faktisk gjorde det i en av de tilkoblede appene.
Samtidig som vi forstår låsingen til Apples egne enheter og noen få TV-produsenter, føles det fortsatt som om tjenesten blir litt begrenset med hensyn til hvor du kan glede deg over den.
Og hva da med det egne innholdet? Det må nok mest ses som et supplement til tilkoblede tjenester og iTunes-delen. Det er ingen mangel på verken teknologi eller innholdskvalitet. Men mengden materiale og hastigheten det slippes med, er virkelig tynn. Potensialet er ganske stort, men det kommer til å ta tid.
Det føles som om Apple har store ambisjoner både for sitt egenproduserte innhold og for TV+ som et allvitende knutepunkt for hele streaming-verdenen din, men de er langt fra det målet per i dag.
Fem spennende tips til originalproduksjoner hos Apple TV+
Den amerikanske e-handelsgiganten Amazon har tatt bakveien inn i Sverige og et par andre land. Mens vi venter på at de skal lansere nettbutikken, er det Amazon Prime Video som blir vårt første virkelige møte med giganten. Det er et møte som mildt sagt kunne gått bedre på flere punkter, men som fremdeles har en viss appell.
Bunnskrap
Misforstå oss rett – når det kommer til innkjøpt materiale, finnes det ekstremt mye hos Amazon Prime Video. Her er det mange gullkorn som ingen andre tilbyr, og mange skatter fra fortiden. Problemet er at det meste av materialet ser ut til å være hentet fra DVD-tidens bokser av typen "5 for 99,-" eller budsjettbokser med 50 filmer i.
Det er ganske enkelt enorme mengder innhold med virkelig elendig kvalitet, og der tekstingen og dubbingen varierer stort.
På dette området kommer også de store manglene ved appen til syne. Noen plattformer støtter ganske enkelt ikke endring av undertekster eller lydspor. Løsningen er at du for eksempel må starte mobilappen, velge teksting for filmen du vil se, og så starte den på for eksempel TV-en din for at det skal bli riktig. Helt vanvittig! Denne typen svakheter, kombinert med bare én brukerprofil, gjør at appen føles like billig som det innkjøpte utvalget.
Amazon har imidlertid et ess i ermet, og det er deres egenproduserte materiale. Der er det ikke spart på de tekniske løsningene, og produksjonskvaliteten er i de fleste tilfeller skyhøy. Problemet er at Amazon ennå ikke har hatt tid til å skaffe seg en kritisk masse av sitt eget materiale for å kunne nedprioritere det innkjøpte. De har imidlertid nok høyprofilerte prosjekter på gang til å kunne vokse seg sterkere.
Amazon Prime Video både føles og er billig. Men de får stadig flere interessante egne produksjoner, noe som tross alt gjør dem til et spennende alternativ på markedet.
Fem interessante originalproduksjoner verdt å sjekke ut på Amazon Prime Video
Cineasterna er en litt merkelig fugl i denne testen. Hvis du har et bibliotekkort og biblioteket ditt er tilkoblet (de fleste av de kommunale bibliotekene er det), har du en fantastisk kilde til filmer i nettleseren din.
For det er faktisk det. Cineasterna er en ganske enkel tjeneste som du først og fremst bruker via nettleseren din, for deretter å speile filmene til TV-en din via Chromecast eller Apples Airplay. Hvis du ikke har støtte for noen av dem på TV-en, må du ganske enkelt nøye deg med å se på datamaskinen.
Stort utvalg
Det er en annen begrensning som er verdt å nevne. Cineasterna har mer til felles med leiefilmtjenester enn vanlige strømmetjenester. Det betyr at du ikke kan strømme film døgnet rundt med bibliotekkortet ditt, men at du har en grense på et par filmer per uke (litt avhengig av hvilket bibliotek du tilhører, hvis vi har forstått det riktig). Av den grunn må du bruke litt mer tid på å bestemme deg før du begynner å se, og ikke hoppe rundt like mye som du gjør for eksempel på Netflix.
Hvis du er klar over dette og kan leve med nettlesergrensen, er det imidlertid et veldig bra utvalg her. Mye av utvalget fokuserer på klassikere og ikke-engelskspråklig utenlandsk film, noe som gir et litt friskere utvalg enn de mer kommersielle tjenestene.
Samtidig kunne nettstedet godt ha vært litt lettere å navigere på, og videokvaliteten på filmene er ikke akkurat 4K HDR, for å si det på den måten. Men det duger, og vi har i det minste undertekster i de tilfellene der det trengs.
Cineasterna er rett og slett en noe ukjent gullgruve som alle kan glede seg over gratis gjennom sitt vanlige bibliotekkort (som også er gratis). Det finnes enkelte tekniske begrensninger, men tjenesten er vel verdt et forsøk uansett.
Vi kjenner vanligvis Comhem for deres monopol på kabel-TV-markedet, men etter sammenslåingen med Tele2 har ting begynt å skje. Ett eksempel er Comhem Play+, som er deres streamingsatsing.
I motsetning til andre operatørtjenester er Comhem Play+ åpent for registrering for alle, selv om Comhem- og Tele2-kunder får både gratisperioder og gratis data i tjenesten. Prislappen føles også relativt human, selv om tjenesten foreløpig er i oppstartsfasen.
Ingen kanaler
Til tross for at Comhem har laget kanalpakker for lineær TV i mange år finnes det ikke noe slikt her. Dette og mangelen på leiefilmer gjør selvfølgelig at det mangler innhold og funksjoner sammenlignet med konkurrentene, samtidig som det blir en veldig enkel tjeneste å bruke (og abonnere på).
I skrivende stund finnes det innhold fra en håndfull leverandører, og selv om det ikke er snakk om det aller seneste til enhver tid, føles tilbudet nokså solid i forhold til prisen.
Teknisk sett er tjenesten imidlertid ikke fullt så utviklet. Å kjøre i gang en film eller et program tar som regel et par sekunder, og det samme er tilfelle når man spoler. Ingen uendelige ladetider, men lengre enn konkurrentene.
Når det gjelder lyd- og tekstspor, blir du i de fleste tilfeller henvist til det som er "innebygd", og funksjonen for å endre disse er i stedet vanligvis tom.
Comhem Play+ er en lovende tjeneste per nå. Utvalget er litt tynt, men ikke katastrofalt. Den tekniske delen må finslipes litt, men selve tjenesten er fremdeles enkel å navigere i.
Hvis japanske animasjonsserier er din greie, kjenner du sannsynligvis til Wakanim allerede. Det er egentlig en fransk tjeneste eid av animasjonsgiganten Funimation (som nettopp ble enda større ved å slå seg sammen med Crunchyroll).
Innholdsmessig er Wakanim en gullgruve for anime-serier og også til en virkelig lav pris per måned. Mange serier sendes eksklusivt her, noe som gjør at det fremstår som et attraktivt tilbud.
Ubrukelig app
Fremstår, ja. Wakanim som app og tjeneste er nesten komisk dårlig teknisk sett. Grensesnittet følger ingen direkte klar logikk, og uansett hvor du er, ser tilbake-knappen alltid ut til å ta deg direkte til startsiden. Søkefunksjonen er uventet treg. Overalt finner du menyer som blander engelsk og fransk, og det skilles mellom dubbede og tekstede seksjoner – i stedet for at du bare velger lyd- og tekstspråk som på alle andre tjenester. Appene for Android og iOS fungerer ganske bra og lar deg også laste ned episoder, men dessverre krasjer appene til de fleste andre plattformer så snart vi trykker på noe.
I strømmetjenestenes historiebøker nevnes vanligvis HBO Nordic som et advarende eksempel på hvordan en elendig tjeneste og brukeropplevelse ser ut, til tross for strålende innhold. Wakanim er enda verre, til tross for en attraktiv pris og godt innhold.
Pluto TV er på mange måter en merkelig fugl når det kommer til strømming. Selv om tjenesten ble lansert i Sverige først i 2022, har den faktisk vært å finne i ulike former siden 2014. Gjennom oppkjøp og fusjoner er den nå en del av Paramount, men må ikke forveksles med betalingstjenesten Paramount+. Skal vi forvirre det ytterligere til? Den nordiske delen av tjenesten er "Powered by Viafree", altså Viaplays gratistjeneste.
I tillegg til hodepinen: Pluto TV er en helt gratis tjeneste som på mange måter fungerer som tradisjonell lineær TV alltid har gjort. Det er ingen separate filmer eller TV-serier å velge mellom, men i stedet en større samling av TV-kanaler.
Disse kanalene er en broket samlig, med alt fra klassiske kanaler som Bloomberg til en drøss med spesifikke kanaler for ulike tegneserier. Vil du bare se Max & Ruby eller Turtles? Begge har hver sin kanal, noe Star Trek og Andromeda også har, hvis sci-fi er mer din greie.
Ulempen er at det er et veldig rotete utvalg. Kanaler som kun har én serie, blandes med noen slags forsøk på "ekte" TV-kanaler med blandet innhold, som blandes med ekte TV-kanaler som streames. Å markere de interessante kanalene som favoritter er et krav for å komme noen vei. Men samtidig er det ikke noen form for brukerkontoer. Det betyr at dere ikke kan fordele favoritter på ulike personer i husstanden eller ta dine allerede faste favorittkanaler fra telefonen til nettbrettet.
Det kan være at Pluto TV er gratis via annonser, men vi kunne i det minste ha fått med oss én samlet brukerkonto?
Discovery Networks' samling av kanaler samles i streaming-verdenen under navnet Dplay. I motsetning til Viafree og TV4 Play er det imidlertid her ingen premium-tjenester som Cmore og Viaplay å henvise videre til. På en måte er dette veldig deilig å slippe, samtidig som Dplay heller ikke er problemfri.
Ulike pakker
Til å begynne med fronter Dplay med menyalternativet "Kanaler", som i alle andre tilfeller betyr TV-kanalene i livestreamet form. Men ikke for Dplay: Her bruker de ganske enkelt flaten til å dele opp hvilke av deres programmer som normalt går på hver av kanalene. Hvis du vil se live-tv, blir du henvist til en av premium-pakkene innen Dplay – til tross for at alle kanaler i utgangspunktet er reklamefinansiert.
Det hadde ikke vært noe problem i seg selv dersom programmene som vises i appen, rett og slett kunne blitt vist med reklame, slik de andre reklamefinansierte tjenestene gjør. Men dét er ikke tilfelle. Til tross for gratiskontoen er det en utfordring å finne noe som kan ses med reklamepauser. Dette er fordi du skal abonnere på en av Dplays tre pakker (der de to dyreste faktisk har kanalene i live-versjon).
Det er i det minste positivt at selv den billigste pakken gir deg TV-serier uten reklamefilm, selv om alle pakkene føles nokså høyt prissatt. Priser på nivå med mer komplette strømmetjenester for kanaler som stort sett viser reality-TV, er ikke veldig gunstig. De andre to nivåene har i tillegg til live-kanaler også sport og dokumentarer, noe som betyr at du med det billigste abonnementet fremdeles får feilmeldinger om at du ikke har riktig konto.
Det føles rett og slett rotete med Dplay, som lett kunne ha hatt både direktesendte kanaler og programmer gratis med reklamepauser.
Kanalene som faller inn under Viasats flagg, er samlet i Viafree. I likhet med TV-kanalene som appen får sitt innhold fra, er det her snakk om en reklamefinansiert tjeneste med et stort utvalg av TV-serier. I de fleste tilfeller er det dramaserier, reality-TV eller "dokumentarer", som ofte faller inn under de førstnevnte kategoriene. En gang iblant glimter tjenesten imidlertid til med alle sesonger av en klassisk dramaserie som ikke finnes noen andre steder i Norden.
Hopper mellom tjenester
Samtidig er det litt merkelig at Viafree tilbyr slikt, mens "modertjenesten" Viaplay ikke har tilgang til det samme innholdet. Ellers markedsføres de begge i hverandres apper nokså hyppig, når de i realiteten kan tilby det samme innholdet (du kan hvert fall bruke samme innlogging).
Dessverre tilbys ingen streamede kanaler i appen, men du blir i stedet henvist til – ja, nettopp – Viaplay.
I likhet med hvordan TV4 Play fungerer og annonserer for sin premium-tjeneste, oppleves Viafree litt på samme måte, spesielt siden du møter på en sperre i "gratisappen" hvis du vil se sport. Samtidig blir det da rart å ha eksklusivt innhold i appen, når selve poenget ser ut til å være å lede folk videre til premium-tjenesten.
Spørsmål og svar – strømmetjenester
Hva er en strømmetjeneste?
En strømmetjeneste er en måte å se på film, lytte til musikk og til og med spille spill over Internett på uten først å måtte laste ned noe. Et tilsvarende begrep kunne vært "strømming" eller "strømmet media", selv om det ikke brukes i samme grad.
Et perfekt eksempel på dette er YouTube, noe de fleste kjenner til og har brukt. Du går inn YouTube-nettstedet, klikker på en video du vil se, og så lenge du har en Internett-forbindelse, ruller videoen videre uten at du trenger å laste ned videoen eller faktisk gjøre noe annet først.
Enten det er snakk om musikk via Spotify eller Apple Music, filmer og serier via Viaplay eller Netflix, lydbøker via Storytel eller spill via for eksempel Playstation Now, er grunnprinsippet det samme. Med en fast tilkobling til Internett kan du "strømme" materialet direkte til din telefon, TV eller hva det måtte være, uten å måtte laste det ned.
I de fleste tilfeller fungerer disse tjenestene på abonnementsbasis, altså at man registrerer seg for tjenesten og betaler en sum per måned for å bruke den så mye du vil. Abonnementskostnaden varierer avhengig av tjenesten, men kan også variere avhengig av antall brukere eller kvalitetsnivå. Spotifys familieabonnement eller Netflix' 4K-abonnement er gode eksempler på dette.
Er ikke strømming ulovlig?
Du har sikkert hørt om nettsteder der du kan se de nyeste filmene og seriene gratis uten å måtte laste ned noe, eller du har hørt om søksmålene mot menneskene bak dem.
I utgangspunktet er det her snakk om det samme som de lovlige strømmetjenestene. Du strømmer film over nettet uten først å måtte laste dem ned.
De ulovlige nettstedene kan være fristende å bruke, siden man vanligvis finner både aktuelle filmer og de siste episodene fra de fleste serier der. Den typen utvalg kan ikke de lovlige tjenestene, som må kjøpe inn innholdet sitt, helt konkurrere med.
Samtidig skal det mye til for at du "tilfeldigvis" havner på en ulovlig variant. Netflix, Viaplay, Cmore og lignende er i høyeste grad lovlige, og abonnementsavgiften du betaler, brukes delvis til innkjøp av innhold du kan se på.
De lovlige tjenestene er også veldig opptatt av å bli sett, noe en ulovlig tjeneste nok ikke er.
Tjenestene i testen vår er selvfølgelig på riktig side av loven og kan finnes i app-butikker på de fleste plattformer (noe de ulovlige vanligvis ikke gjør – av åpenbare grunner). Hvis du får tips om et spesielt nettsted som er helt gratis å bruke, men som likevel har de siste storfilmene i sitt sortiment (men som du ikke finner på Google), kan du sannsynligvis konkludere med at den heller ikke er helt stueren.
Hvorfor har dere ikke testet Blockbuster, SF Anytime, iTunes og andre?
Selv om Blockbuster, SF Anytime og lignende tjenester tilbyr strømming på samme måte som andre tjenester i testen, er de fullstendig rettet mot kjøpe- og leiefilm, noe som betyr at du betaler en sum for enten å eie filmen digitalt eller leie den i en kortere periode.
Disse tjenestene er tilgjengelige og fungerer bra i de fleste tilfeller. Vårt fokus i akkurat denne testen har imidlertid i første rekke vært å se på abonnementstjenestene (og YouTube / SVT Play og lignende som ligner på dem).
Men hvordan vet jeg hvilken tjeneste som har hva?
Det er en grunn til at mange abonnerer på flere forskjellige strømmetjenester – i konstant søken etter hvor man kan finne akkurat det man vil se. Samtidig har enkelte tredjepartsleverandører forsøkt seg på å samle flere tjenester under ett tak for å forenkle det hele. Disse er imidlertid sjelden komplette og mangler vanligvis en del leverandører og har heller ikke alt materialet fra en leverandør (Apples TV-app er et eksempel på et godt forsøk, men som ikke kom helt i mål).
Heldigvis finnes det et par forskjellige tjenester som skanner de forskjellige tjenestene og forteller deg hvor du kan finne forskjellige filmer eller serier. Ett eksempel er [Playpilot](https://www.playpilot.com/se/), der du kan finne ut hvilken tjeneste som har det du vil se. Heller ikke denne typen tjenester er komplette, men de gjør det litt enklere og inkluderer også iTunes, Blockbuster og lignende leiefilmtjenester.
Når kommer Disney+ til Norge?
Innen underholdning er det i dag ingen større enn Disney, som i tillegg til egne filmer og serier også har Pixar, Marvel, Star Wars og hele 20th Century Fox under sin paraply. Derfor er deres egen strømmetjeneste Disney+ selvfølgelig høyst interessant for mange, spesielt siden den i det minste i utgangspunktet er ganske billig, med en pris på rundt 70 kroner i måneden.
Tjenesten ble lansert i USA i 2019 og fant veien til Europa denne våren. Siden Europa består av litt flere land enn USA, lanseres tjenesten imidlertid ikke på samme tid overalt. Tjenesten planlegges lansert i Norge 15. september 2020 med en pris på 69 kroner i måneden.
Hvorfor skal jeg se offline?
Mange tjenester har mulighet for å laste ned episoder og se dem offline uten Internett-tilkobling. Dette høres kanskje litt paradoksalt ut for en strømmetjeneste, men det har et poeng. Tanken er at du skal kunne lagre filmer og episoder på for eksempel datamaskinen eller nettbrettet ditt hvis du skal ut og reise. På den måten kan du se hva du vil, selv når du ikke har Internett-forbindelse.
Nedlastet materiale har ofte en tidsbegrensning på en eller to uker før det materialet utløper og må lastes ned på nytt.
Er det stor kvalitetsforskjell mellom DVD og Blu-ray og strømming?
Rent teknisk, ja. Det kommer imidlertid mye an på hvor detaljert kunnskap og hvilket utstyr du har.
Alt handler om hvilken tilkoblingshastighet du har (fordi kvaliteten endres avhengig av den), hvilken komprimering som kjøres, og – som en forlengelse av dette – hvilken bitrate som brukes.
Tilkoblingshastigheten refererer både til hvilken hastighet du har inn i hjemmet, og hvor rask og stabil forbindelsen er mellom ruteren og enheten du ser på.
Komprimering brukes overalt, rett og slett for å redusere størrelsen på video og lyd, selv på DVD / Blu-ray. Forskjellen er selvfølgelig typen komprimering som brukes, og hvor effektiv den er.
Relatert til dette er bitraten, som ganske enkelt forklart er hvor mye data som brukes for bilde og lyd. DVD og spesielt Blu-ray har nokså sjenerøse komprimeringsteknikker og en relativt høy bitrate, noe som skal gi et generelt bedre bilde og bedre lyd enn innhold i tilsvarende oppløsning hos strømmetjenester. Dette kommer blant annet til syne i hvor tydelige detaljer i bildet er, hvor mye fargedynamikk og -forskjeller som er synlige, og hvor mange detaljer man kan se i mørke scener.
Samtidig handler det nesten mer om hvilken skjerm du bruker. Mange var sure for at de ikke så noen ting i forrige sesongs tredje episode av Game of Thrones, som finner sted om natten. Dette skyldtes i stor grad at mange TV-er ikke er i stand til å vise detaljer godt nok i mørke miljøer, noe som ble ekstra tydelig akkurat der. En bedre TV er på alle måter et viktigere aspekt av seeropplevelsen enn spørsmålet om fysiske eller digitale medier.
Nettstedet [Teknikveckan](https://teknikveckan.com/hur-bra-kvalite-erbjuder-egentligen-streamingtjansterna/) gjorde tidligere en sammenligning mellom de vanligste tjenestene og hvilken bitrate, oppløsning og lydkvalitet de tilbyr. Selv om komprimeringsteknikkene er forskjellige, kan det sammenlignes med hvordan bilde og lyd ser ut for DVD og Blu-ray.
- DVD: 720x576 piksler, 9,8 Mbps, 2–6 lydkanaler med 6,144 kbit/s
- Blu-ray: 2160x3840 piksler, 40 Mbps, 8 lydkanaler med 1,5 Mbit/s
Hvor raskt Internett trenger jeg?
Hvor raskt Internett du trenger, har å gjøre med hvor høy kvalitet på materialet du kan se uten at det hakker eller at innlastingen tar unødvendig lang tid. De fleste tjenester tilpasser kvaliteten etter tilkoblingen din, men det finnes likevel generelle retningslinjer for Internett-hastighet i forhold til kvalitet. Internett-hastighet måles i megabit per sekund, forkortet Mbit/s.
Vi kan ta [Netflix'](https://help.netflix.com/sv/node/306) egne anbefalinger som et eksempel for å gi deg et overblikk:
- 0,5 Mbit/s – minstekrav
- 1,5 Mbit/s – anbefalt minstehastighet
- 3 Mbit/s – anbefalt for standardoppløsning
- 5 Mbit/s – anbefalt for HD-oppløsning
- 25 Mbit/s – anbefalt for 4K-oppløsning
Så gjør det selvfølgelig ikke noe om du har høyere hastigheter enn dette, for å ha litt ekstra margin eller for at flere skal kunne bruke Internett fra ulike enheter på samme tid.
Kan flere se på samme tjeneste samtidig?
Det kommer an på tjenesten. Samtidig avhenger det av hvor streng leverandøren er.
De fleste tjenester lar deg være innlogget med et hvilket som helst antall enheter. Det som teller, er i stedet hvor mange aktive enheter du har, dvs. hvor mange som ser på forskjellige enheter samtidig.
Unntaket i denne sammenhengen er HBO Nordic, som insisterer på å ha en grense for hvor mange enheter som kan være innlogget (registrert) med samme konto samtidig (for tiden 5 stk.).
De fleste tjenester tillater at minst to personer er innlogget på samme konto og ser på forskjellige ting samtidig, slik at barna for eksempel kan se på noe på et nettbrett, mens du ser på noe annet på TV-en din.
Hvilke strømmetjenester har 4K?
Amazon Prime, Netflix og YouTube nevnes vanligvis i denne sammenhengen. Apple TV+ kjører også de i 4K sammen med et par mindre aktører.
Det vanligste er imidlertid at materiale vises i maksimal oppløsning på 1080p (Full HD), og selv om en aktør støtter 4K, er det ikke sikkert at alt materiale finnes i den oppløsningen (som regel ikke).
Finnes det noen strømmetjeneste som har 8K?
To stykker faktisk: YouTube og Vimeo støtter 8K per i dag. Samtidig skal det sies at antallet enheter som kan spille av dette, er ganske lavt, innholdsmengden er forsvinnende liten, og det kreves ofte en god del innlasting før alt er klart. Men det finnes og kommer til å dukke opp flere steder framover.
Hva er Airplay og Chromecast?
Dette er trådløse overføringsteknologier.
Airplay er utviklet av Apple og fungerer dermed mellom iPhone, iPad, Macbook, Apple TV og lignende. Det fungerer også med enkelte nyere TV-modeller. Det er perfekt for eksempel for å speile bildet på iPhone til en Apple TV. På denne måten kan du bruke iPhone med en streaming-app hjemme hos en venn som har en Apple TV, men som kanskje ikke abonnerer på akkurat den aktuelle appen. Alternativt kan du bruke telefonen din i tilfelle appen du vil bruke ikke er tilgjengelig for Apple TV eller en Airplay-kompatibel TV. Les mer om Apple TV og Airplay i vår store [Apple TV-guide.](https://www.pricerunner.se/guide/allt-om-apple-tv).
Chromecast fungerer på sin side med både datamaskiner (via Chrome-nettleseren), Android-telefoner og -nettbrett, og også med Apple-enheter (forutsatt at selve appen har støtte for "casting", som det kalles når man strømmer bildet til en annen enhet.
Teknologien er basert på at du kobler en Chromecast til TV-en din (eller hvis den er innebygd), og så kan alle som er på samme nettverk, sende materiale dit. Les mer om Chromecast i vår [store veiledning](https://www.pricerunner.se/guide/allt-om-chromecast).
Hvordan laster jeg ned strømmetjenester til Xbox, Playstation, TV eller Apple TV?
- Til å begynne med trenger du en brukerkonto for tjenesten du har tenkt til å bruke (som regel – SVT Play og YouTube er eksempler på steder dette ikke kreves).
- Gå til programbutikken på enheten du har tenkt til å bruke, for eksempel App Store for iPhone / iPad / Apple TV, Playstation Store for Playstation 4 osv. Også her trenger du en brukerkonto for å kunne laste ned apper, som du kan registrere gratis.
- Bruk programbutikkens søkefunksjon og søk etter strømmetjenesten du vil laste ned. Trykk så på "Hent" eller tilsvarende.
- Nedlastingen av selve appen tar ikke mange sekundene. Når dette er gjort, kan du forlate programbutikken. Appen du nettopp har lastet ned, finner du igjen på enhetens startskjerm, under "Smart" eller "Apper" for TV-er eller i app-boksen for Android-telefoner.
- Når du starter appen, blir du bedt om å logge inn med kontoen din for den aktuelle tjenesten. Etter dette er det bare å strømme så mye du orker.
Hvorfor kan jeg ikke leie filmer via en app til Apple-enheter?
Mubi og mange andre tjenester har funksjoner for å leie film eksempelvis direkte i nettleseren eller via Android-appen. Men den funksjonen mangler for iPhone, iPad og Apple TV. Hvorfor er det sånn, mon tro?
Hvis du ser nærmere, så ser du kanskje at det ikke alltid er mulig å registrere seg for en ny tjeneste via en Apple-enhet heller? Dette henger faktisk sammen.
Apple tar nemlig en avgift på 30 prosent av kjøpet når du kjøper noe via App Store, abonnerer eller lignende fra en Apple-enhet. Sammenlignet med Android eller direkte i nettleseren blir det altså et ganske stort kostnadstap for tjenesten hvis du skulle kjøpt den via Apples system.
I noen tilfeller har Apple og den aktuelle tjenesten en spesiell avtale for å omgå det hele, i andre tilfeller legges det til 30 prosent hvis du kjøper gjennom Apple. I de fleste tilfeller har man imidlertid ganske enkelt blokkert muligheten for å kjøpe apper via Apple-enheter.