Bygg din egen datamaskin – så enkelt at et barn kan gjøre det

Sist oppdatert Februar 2021

Nysgjerrig på å bygge din egen datamaskin? Det er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Vi viser deg hvordan du gjør det.

Hvis du aldri har bygget en datamaskin før, forstår vi at det kan føles som en komplisert og vanskelig prosess. Det er jo snakk om kretskort, ledninger og alt mulig annet – trenger man ikke en ingeniørgrad for å gjøre det?

Faktisk ikke. Hvis du bare har litt grunnleggende kunnskap, er det ikke vanskeligere å bygge en datamaskin enn å snekre sammen et enklere Lego-byggesett. Av den grunn valgte vi å hente inn et barn til å bygge datamaskinen nedenfor, for å vise hvor enkelt det er.

Vår bygger er ni år gammel, men både eldre og yngre barn kan gjøre dette, avhengig av hvor nøye han/hun er (hvis du ikke har et barn i nærheten, kan du selvfølgelig gjøre det selv også).

Vi gjennomfører uavhengige tester der produktene testes i virkeligheten. Hvis du klikker på butikklenkene, kan vi motta kompensasjon uten ekstra kostnad for deg. Les mer.

Komponenter

Vi har allerede gjennomgått i detalj hvilke komponenter du trenger for å bygge en datamaskin, og tipper du har noenlunde kontroll på den biten.

Datakomponenter oppgraderes stadig, noe som betyr at hvert fall grafikkortet i bygget vi har nedenfor, allerede er litt utdatert. Prinsippet er imidlertid nøyaktig det samme, og det har egentlig ikke endret seg mye de siste ti årene.

Dette betyr at du kan følge denne guiden uten mye variasjon, nesten uansett hvilke komponenter du bygger datamaskinen din fra.

I vårt tilfelle valgte vi å se på komponenter i mellomklassen, som gir nokså god hastighet for en relativt billig penge. Samtidig valgte vi å bygge en noenlunde diskret og stillegående sak, uten blinkende lys og prangende glasside som eksponerer hele innsiden av datamaskinen.

Kabinett: Corsair 110Q

Corsair 110Q

Et diskret og noe lyddempet kabinett som uten problemer rommer komponentene våre.

Strømaggregat: Corsair CV650

Corsair CV650

Et på alle måter tilstrekkelig strømaggregat for å drive alt som datamaskinen vår inneholder.

Hovedkort: MSI Meg Z490 Unify

MSI Meg Z490 Unify

Et litt overdådig hovedkort, men som inneholder alle kontakter og funksjoner vi kan trenge både i dag og i fremtiden. Samtidig er det pent og lett å jobbe med.

Prosessor: Intel Core i5 10600K

Intel Core i5 10600K

Tiende generasjons Core i5-prosessor gir nok strøm for det meste uten å være for dyr.

Prosessorkjøler: Corsair A500

Corsair A500

Kanskje den mest overdådige delen av bygget vårt som passer i skallet med nærmest millimeterpresisjon. Men den store kjøleren får prosessoren rikelig med varmeavledning.

Grafikkort: MSI Gaming X GeForce RTX 2060 Super

På tidspunktet da denne datamaskinbyggingen ble gjort, var dette et absolutt kompetent mellomklassekort som selvfølgelig fremdeles gir mye spillkraft til en rimelig penge. Siden byggingen ble fullført, har Nvidia imidlertid lansert sin 3000-serie av grafikkortene, og vi vil absolutt råde deg til å se på RTX 3070 hvis du har råd til det, ettersom ytelseshoppet er såpass stort.

Minne: Corsair Vengeance LPX 3200 MHz CL16
To pinner på til sammen 16 GB gir oss et godt grunnlag å stå på og kan om nødvendig enkelt bygges ut med to til i fremtiden.

Lagring: Corsair MP510 480GB
En NVME-pinne som skrus fast på hovedkortet i stedet for å kobles inn med ledning. Dette gir oss en veldig rask basislagring som vi alltid kan utvide med Sata-harddisker hvis behovet skulle oppstå.

Tastatur: Corsair K57 RGB Wireless
Et trådløst spilltastatur med RGB-effekter. Perfekt for vår datamaskinbyggers spilløkter og også praktisk å bruke som arbeidstastatur hvis behovet skulle oppstå. 
Mus: Corsair Gaming Harpoon RGB Wireless
En virkelig komfortabel trådløs mus som også har en egen knapp for å endre oppløsning. Perfekt for raskt å hoppe mellom ekstra følsomhet i spill og vanlig Windows-arbeid.

ESD-matte: For å unngå statisk elektrisitet bygger vi hele datamaskinen på en antistatisk matte som leder bort uønsket statisk elektrisitet. Man kan også bruke et ESD-armbånd om ønskelig.

Skrutrekker: Når det gjelder dagens datamaskiner, er det nesten ikke behov for verktøy. Det meste håndteres med klipsfester og fingerskruer. Noen deler krever derimot bruk av en standard stjerneskrutrekker, og det kan være bra å ha skrutrekker i to størrelser. Spesielt skruene til hovedkortet er av den litt mindre typen, så der kan det hende du trenger en litt mindre modell, mens resten av konstruksjonen utmerket kan håndteres med nesten hvilken som helst stjerneskrutrekker.

Hodesett: Corsair HS70 Pro
Et hodesett er kanskje ikke et krav for å bygge en datamaskin, men veldig nyttig for både spill og hjemmearbeid.

Bygger: Barn

Barn

Å bygge en datamaskin er så enkelt at selv et barn kan gjøre det. Vår bygger er ni år gammel, men hvis du ikke har et barn til stede, kan en annen person også gjøre jobben.

1. ESD-beskyttelse

ESD beskyttelse

Enten du bruker en ESD-matte, et antistatisk armbånd eller begge deler, er det like greit å begynne med dette. Statisk elektrisitet kan ganske lett skade elektronikken, og derfor bør du alltid håndtere komponentene forsiktig og helst med litt ekstra beskyttelse i form av en matte eller et armbånd som leder bort statisk elektrisitet fra arbeidet.

For den saks skyld kan du også droppe fleecegenser mens du bygger – av samme grunn som ovenfor.

2. Gjør deg kjent med komponentene
Når du har valgt ut komponentene dine, har du sannsynligvis allerede fått en ganske god oversikt over hva de er, og hvordan de ser ut. Men det er fortsatt lurt å se gjennom hva som inngår i de forskjellige komponentene på forhånd.

Gjor deg kjent med komponentene

Spesielt datamaskinkabinettet er verdt å se nærmere på. Å finne ut hvordan du åpner det er en ting, men sjekk også om distansestykkene for hovedkortet er forhåndsmontert, hvilke muligheter du har for å trekke ledninger inne i kabinettet, og så videre. Det gir deg også litt mer oversikt over flaten du skal jobbe med, da det lett kan bli trangt inni et datamaskinkabinett. Det er bedre å skaffe deg oversikt på forhånd, slik at det ikke blir stressende senere.

Ofte finner du en utstanset instruksjon om hvilke hull som samsvarer med hvilken hovedkortstørrelse, noe som kan være lurt å ha styr på før du setter inn hovedkortet.

Ofte finner du en utstanset

Ettersom det ikke alltid framgår klart, kan det være lurt å sjekke om prosessorkjøleren du har valgt, kommer med kjølepasta ferdig montert, eller om du må påføre dette selv. Kjølepasta er ikke spesielt dyrt, men hvis du trenger det, må du selvfølgelig ha det hjemme.

3. Prosessor
Vi starter utenfor datamaskinkabinettet med selve hovedkortet. Alt unntatt grafikkortet (og muligens prosessorkjøleren) monteres før hovedkortet går ned i kabinettet, dels fordi du har mer plass å bevege deg på, og dels fordi du kan trenge å få tilgang til undersiden av hovedkortet.

Prosessor

Dette er den ene mest følsomme delen av datamaskinen, men hvis du er forsiktig, går alt bra. Et godt sted å starte. Prosedyren ser mer eller mindre lik ut for alle prosessorer, men for sikkerhets skyld kan du dobbeltsjekke for din spesielle modell.

Prosessor2

Prosessoruttaket kommer vanligvis med et beskyttende stykke plast over seg. Løsne metallspaken og brett den opp slik at også plastdekselet løsner.

Prosessor3


På den ene kanten av prosessoren vil du se et lite merke som ser ut som en pil. Dette merket skal være i samme hjørne som motsvarende merking på hovedkortet (ser vanligvis litt ut som spillkarakteren Pac Man).

Når du har alt riktig på plass, slipper du prosessoren forsiktig ned i festet sitt.

Prosessor4

Etter det bøyer du metallspaken tilbake til stedet der den satt fra begynnelsen. Det krever litt kraft, men det er helt normalt.

4. Minnet
Med prosessoren ute av veien er minnet et godt neste trinn. Vanligvis har du fire spor for disse ved siden av prosessoren. Hvis du bare kjører på ett minne, er det sporet 1 du skal bruke, og hvis du har 4 minner, er det bare å fylle dem alle. Hvis du derimot bruker 2, er det i mange tilfeller påkrevd at du monterer dem på spesielle steder for å utnytte dem fullt ut, vanligvis ved å plassere dem i spor 1 og 3, men dette står eksplisitt angitt i håndboken for ditt spesifikke hovedkort.

Minnet


Arbeidsminnet, eller RAM-minnet, er bygget slik at det bare kan monteres i én retning i festene sine, men sjekk dette før du begynner å trykke.

Minnet2


Brett ned plastfestene på siden av minnesporene. Trykk minnet forsiktig, men bestemt rett nedover til plastlåsen klikker seg på plass. Gjenta for de andre minnepinnene du har.

Minnet3

5. Lagring
For tiden er SSD-stasjoner så billige at det er dumt ikke å ha minst én slik stasjon i datamaskinen. De er enormt mye raskere enn en standard platebasert harddisk og er derfor utmerket å legge inn Windows på.

Du kan bruke en løs SSD-stasjon som du kobler til med SATA-kabel. Samtidig er M2-stasjonene du monterer direkte på hovedkortet, enda raskere og med en ganske ubetydelig prisforskjell.

En M2-stasjon monteres på sin respektive plass på hovedkortet. Nettopp vårt hovedkort kom med en kjøleflens oppå festet som måtte demonteres for seg, men under den ser det likt ut som på alle andre.

Lagring

Mål SSD-stasjonens lengde mot skruene på hovedkortet. Den som er på linje med hullet i stasjonen, er den du skal bruke. Skru den løs.

Lagring2

En M2-pinne skal skyves inn i sin kontakt i litt vinkel, omtrent 45 grader eller lignende (du merker hva som er riktig). Vel inne bøyer du pinnen forsiktig ned og skrur den fast. I vårt tilfelle måtte vi også fjerne litt beskyttende tape og skru inn kjøleflensen før vi var ferdige.

Annen lagring kan du ta på et senere tidspunkt, da det mest handler om å koble strøm- og datakabler til en løs SSD-stasjon eller harddisk.

6. Festet for prosessorkjøleren
Den delen som avviker mest mellom ulike datamaskinbygg, er kjøleren. For det ene ser den annerledes ut avhengig av om det er AMD eller Intel, for det andre hvilken prosessorkontakt det er snakk om, og hvordan kjøleren ser ut.

Vårt eksempel er basert på at du først monterer et stativ rundt prosessoren der kjøleren deretter skal festes. Siden denne biten varierer mye, er det best å følge instruksjonene i håndboken for kjøleren.

Festet for prosessorkjoleren

Avhengig av hvor stor kjøleren din er, og om den kommer med ferdigmontert kjølepasta eller ikke, begynner det å bli tid for å tenke på den også. Hvis du har en veldig stor kjøler, kan du vente til hovedkortet er ferdig montert i datamaskinkabinettet.

Nettopp vår kjøler vår kom med ferdig montert kjølepasta som vi valgte å bruke. Hvis du derimot ikke har dette, trenger du kjølepasta mellom prosessor og kjøler for å avlede varmen.
Denne kommer i tubeform og påføres lettest og best med "prikkemetoden". Trykk ut en liten prikk kjølepasta midt i prosessoren – et par millimeter i diameter er nok. Sett så kjøleren så raskt som mulig over prosessoren. Tyngden fra denne fordeler kjølepastaen jevnt ut over hele overflaten, uten at du trenger å lage flekker eller risikere å søle kjølepasta ved siden av prosessoren.

7. Montere strømaggregatet
Det er på tide å begynne å se litt nærmere på datamaskinkabinettet igjen. Først og fremst skal strømforsyningen gå dit. Den får bare plass på ett sted i kabinettet, i vårt tilfelle i bunnen. Dette er en nokså grei sak, der du setter inn strømaggregatet og skrur det fast med de medfølgende skruene.

Montere stromaggregatet

8. Montere hovedkortet
Nå er det på tide å sette hovedkortet i datamaskinkabinettet. I tillegg til generell forsiktighet er det to ting du må huske på her.

1. Juster de eksterne kontaktene på siden med de motsvarende hullene i datamaskinkabinettet.
2. Juster hovedkortet forsiktig på linje med distansestykkene.

Etter det kan det hende du trenger en litt mindre stjerneskrutrekker for å skru hovedkortet inn i datamaskinkabinettet.

Siden prosessorkjøleren vår var av den større typen, måtte også den monteres i disse trinnene for at vi skulle få tilgang til alle skruene. Hvis du, som oss, har en ganske stor kjøler, er det lurt å koble inn kontakten for kjøleren før du skrur den fast. Oftest er denne kontakten en liten sak med fire pinner og teksten "CPU1" ved siden av. Men dobbeltsjekk først hovedkortets håndbok.

Det kan samtidig være lurt å hente kontaktene for viftene i datamaskinkabinettet, mest slik at det ikke blir trangt senere.

9. Grafikkortet

Enten du har en kraftpakke av et kort eller, som oss, et ganske enkelt grafikkort, er de ganske store og klumpete. Derfor (og for at de skal skrus inn i kabinettet) er det bedre å vente med dem til sluttfasen av monteringen.

Start med å skru løs en eller flere av dekkplatene lengst bak i grafikkortets kabinett.

Grafikkortet

Etter dette gjør du omtrent som da du monterte arbeidsminnene. Brett ut plastlåsen og skyv grafikkortet forsiktig ned. Forsikre deg om at metallfronten på grafikkortet ikke skraper i hovedkortet på vei ned. Trykk forsiktig, men bestemt til plastlåsen klikkes inn.

Grafikkortet2

Etter dette tar du en av skruene fra distanseplatene du skrudde løs, og fester hovedkortet i kabinettet.

10. Strøm og knapper
Nå er det meste gjort. Nå er det tid for å trekke strøm til hovedkort og grafikkort. Den største kontakten skal ned i hovedkortet, mens strøm til grafikkortet og prosessoren ganske enkelt plugges inn til de klikker seg på plass.

Grafikkortet3

Det neste trinnet er så å sørge for at strømknappen på datamaskinkabinettet faktisk fungerer. Utvilsomt en av de mest pirkete oppgavene i hele databyggingen.

Hvis du har hodetelefonuttak foran på datamaskinkabinettet, kan du enkelt plugge inn den kontakten på rett sted. Den er ganske stor og går bare i én retning.

Kontaktene for strøm, reset, harddisklampe og strømlampe er derimot veldig små og veldig kronglete å få dit. Dobbeltsjekk i håndboken hvordan de skal sitte, og bruk eventuelt pinsett til hjelp.

Grafikkortet4

11. Start datamaskinen
Sannhetens øyeblikk!

Steng datamaskinkabinettet, koble til strømledningen, skjermen, nettverket, tastaturet og musen, og trykk på strømknappen. Mest sannsynlig snurrer alt som det skal.

På skjermen vil du se hovedkortets BIOS, som er et veldig enkelt system for datamaskinens mest grunnleggende funksjoner. Du kommer imidlertid ikke langt med dette, så for neste trinn trenger du et USB-minne og en annen Windows-datamaskin. Forutsatt at det er Windows du har tenkt til å kjøre på maskinen – det er i det minste vår plan i denne veiledningen.

12. Installer Windows
Bruk en PC og gå til [nedlastingssiden for Windows 10](https://www.microsoft.com/nb-no/software-download/windows10ISO). Der kan du laste ned både Windows 10 og Windows Media Creation Tool, som er verktøyet du trenger for å overføre filen med Windows 10 til et USB-minne før installasjonen.

Følg instruksjonene i Windows Media Creation Tool, så har du snart en USB-pinne med Windows på.

Slå av din nymonterte datamaskin, sett inn USB-pinnen, og start datamaskinen på nytt. I beste fall kjører Windows-installasjonsprogrammet umiddelbart, så da er det bare å følge instruksjonene på skjermen. Ellers må du kanskje fortelle datamaskinen din, via BIOS som du nettopp var inne i, hvilken enhet du skal leses av først for at installasjonen skal starte.

Når du har gjennomgått alle trinnene for å installere Windows, kan du kjøpe en lisensnøkkel for å få en ekte og registrert versjon av Windows. Dette gjør du enten via Microsoft selv rett fra Windows eller gjennom en forhandler.

Til slutt er det bare å laste ned grafikkortdrivere og oppdatere Windows, så er du faktisk helt ferdig med din egenbyggede stasjonære datamaskin. Bravo!

Installer Windows