Mesh-ruter: 6 modeller i test

Sist oppdatert September 2019

Trenger du å oppgradere det trådløse nettverket hjemme? Med en mesh-ruter plasserer du flere mindre rutere over hele hjemmet som snakker med hverandre, slik at du alltid har best mulig dekning. Vi har testet mesh-rutere og kårer Netgear Orbi RBK50 til best i test – med god rekkevidde og rask tilkobling.

Testvinner - Mesh-ruter

Slik utførte vi testen

Vi har testet mesh-ruternes funksjonalitet og ytelse ved normal og høy nettverksbelastning, rekkevidde samt brukervennlighet under installasjon og bruk

Mesh-ruterne er testet i et hjemmemiljø i en fleromsleilighet med tykke betongvegger. Fem enheter har blitt brukt i testen, utplassert i forskjellige deler av leiligheten: En stasjonær datamaskin og en bærbar PC, et nettbrett, en iPhone og en Android-telefon.

Mesh-ruterens første enhet har blitt plassert i et skap der Internett-tilkoblingen finnes. Enhet nummer to har blitt plassert på kontoret og tilkoblet med kabel til den stasjonære datamaskinen, mens enhet nummer tre har blitt plassert på balkongen.

Under testen har en 4K-video blitt streamet fra YouTube til de to datamaskinene, og den samme videoen har blitt streamet i Full HD til andre enheter. Samtidig som disse fem videoene ble streamet, ble en stor testmappe på 11 gigabyte (inkludert et stort antall mapper og filer) flyttet fra en NAS (tilkoblet med kabel til mesh-ruteren) til den stasjonære datamaskinen, og Internett-hastigheten ble målt flere ganger (samtidig på stasjonær og bærbar PC). Vi utførte også en overføringstest av vår store testmappe uten noen samtidig måling av Internett-hastigheten.

Rekkevidden og overleveringen mellom mesh-ruterens ulike enheter har blitt testet når de fem videoklippene har blitt streamet ved at den bærbare datamaskinen ble bært ut til gårdsplassen utenfor huset, og 4K-videoens stabilitet har blitt sjekket ved målepunkter henholdsvis 15 og 30 meter fra balkongen.

1. Netgear Orbi RBK50

Rask og stabil med dedikerte kanaler

Spesifikasjoner: AC3000 Tri band WiFi System WiFi: 802.11a/b/g/n/ac Porter: 1 Gigabit WAN, 3 Gigabit LAN (ruter), 4 Gigabit LAN (satellitt) Stråleforming: Ja Tri band: 2,4 GHz opptil 400 Mbps, 5 GHz opptil 866 Mbps pluss 1733 Mbps (for backhaul) Antenner: 6 stk.: 4 for tilkobling mellom ruter og satellitt, 2 antenner for tilkoblede produkter Trådløs kryptering: WPA, WPA2-PSK Ethernet backhaul: Ja Installasjon og administrasjon via app: Ja Annet: MU-MIMO og 256 QAM

Netgear Orbi RBK50 gir fullgod rekkevidde og virkelig raske hastigheter, selv om standardsettet kun består av to enheter.

Netgear Orbi RBK50 skiller seg fra de fleste andre mesh-rutere ved at systemet deres består av en ruter og en satellitt, og en av de to 5 GHz-kanalene er dedikert til nettopp kommunikasjonen mellom ruteren og satellitten, eller satellitter, hvis du velger å utvide systemet. I tillegg til RBK50, som retter seg mot vanlige forbrukere, har Orbi også en søstermodell i bedriftssegmentet kalt Orbi Pro SRK60. De to enhetene er nesten identiske. Forbrukerversjonen RBK50 kan stilles inn slik at den har to nettverk, for eksempel til deg selv og til gjester, mens bedriftsversjonen Pro SRK60 kan ha tre nettverk. Ellers skiller de seg fra hverandre ved at Orbi RBK50 er utstyrt med USB-kontakt på ruter og satellitt, men enn så lenge er ikke funksjonaliteten aktivert – noe som kan komme til å skje i en fremtidig programvareoppdatering. RBK50 har dessuten "Circle with Disney" innebygd, der du kan kontrollere og tidsbegrense barnas bruk av apper og surfing på nettet.

Når vi tester filoverføring, når vi faktisk hastigheter på over 100 Mbps, noe som er uvanlig blant våre testede produkter. Vår store testmappe på 11 GB tar som eksempel 11 minutter å flytte trådløst, noe som er veldig raskt.

Netgears system er også veldig raskt når det gjelder Internett-hastigheter, med hastigheter på over 500 Mbps – 618 Mbps ned og 505 Mbps opp for å være nøyaktig – når nettverket er tungt belastet.

Selv om Netgears system inneholder to enheter og de andre testede systemene inneholder tre, står den seg godt i konkurransen. På lengre avstander går det fint å streame 4K-video til en bærbar datamaskin, men ca. 15 meter fra leiligheten begynner den å hacke, og Internett-hastigheten måles da til 14 Mbps.

Vi møtte ikke på noen problemer under installasjonen; alt gikk greit så lenge vi fulgte anvisningene. Iblant mistet satellitten kontakten med ruteren, men fant den automatisk igjen i løpet av få minutter. Det er den eneste negative bemerkningen vi har. Når det gjelder rekkevidde, er ikke Netgear Orbi RBK50 like god som de beste systemene med tre enheter, men hvis du investerer i en satellitt, vil den sannsynligvis være helt i toppklasse. Med topp ytelse og enkel bruk kårer vi Netgear Orbi RBK50 til best i test.

+Meget god ytelse, gode innstillingsmuligheter, god dekning selv med bare to enheter
Relativt store enheter, noe dårligere dekning enn tre enheter
  • Karakter 1/5
  • Karakter 2/5
  • Karakter 3/5
  • Karakter 4/5
  • Karakter 5/5 Karakter 4.5/5

4.5 av 5

2. Google Wifi

Enkel og rask WiFi

Betegnelse: 3 Pack Dual band AC1200 WiFi: 802.11a/b/g/n/ac Porter: 1 Gigabit WAN/LAN, 1 Gigabit LAN Stråleforming: Ja Dual band: 2,4 GHz opptil 300 Mbps, 5 GHz opptil 867 Mbps Antenner: 5 stk.: 2 stk. Dual band-antenner og 1 stk. Bluetooth-antenne Trådløs kryptering: WPA2-PSK Ethernet backhaul: Ja Installasjon og administrasjon via app: Ja Annet: MU-MIMO

Google Wifi er et lettstyrt system med generelt god ytelse

Google Wifi var tidlig blant mesh-systemer for forbrukermarkedet, inkludert i USA, og i omtrent halvannet år har det også vært tilgjengelig i Norden.

Installasjon og drift fungerer smidig, og nettverket er blant det raskeste av de vi testet. Det tar 23 minutter å flytte litt over 11 GB data. Det som skiller Google Wifi fra andre mesh-rutere som nådde samme hastighet ved normal nettverksbelastning, er at Google Wifi ikke mistet mye særlig mye hastighet da vi belastet nettverket ytterlilgere. Gjennomsnittshastigheten ble målt til 64 Mbps (med normal og hard nettverksbelastning).

Vi målte Internett-hastigheter på rundt 300 megabit per sekund ved stor nettverksbelastning, og de fem streamede videoene var hele tiden stabile.

Det vi synes er litt rart, er at dekningen utendørs ikke ble bedre enn den ble med tre tilkoblede enheter. Det begynte å hakke ved en avstand på 15 meter utendørs, selv om den tredje enheten ble plassert på balkongen, og da målte vi hastigheten til 13 megabit per sekund. Google Wifi står seg imidlertid godt i forhold til konkurrentee med enkel håndtering og virkelig stabil tilkobling selv ved høyere belastning. Google Wifi er et bra system for deg som rett og slett ikke vil styre for mye med innstillinger, men bare vil installere og kjøre uten større bekymringer.

+Enkel installasjon og drift, stabil ytelse
Ikke den beste rekkevidden, kunne vært litt raskere
  • Karakter 1/5
  • Karakter 2/5
  • Karakter 3/5
  • Karakter 4/5
  • Karakter 5/5

4 av 5

3. Linksys Velop

Stabilt system med OK rekkevidde

Betegnelse: 3 Pack Tri band AC2200 WiFi: 802.11a/b/g/n/ac Porter: 2 stk. Gigabit WAN/LAN Stråleforming: Ja Tri band: 2,4 GHz opptil 400 Mbps, 5 GHz opptil 867 Mbps (x2) Antenner: 7 stk.: 2 Tri band-antenner samt Bluetooth Trådløs kryptering: WPA2 personal Ethernet backhaul: Ja Installasjon og administrasjon via app: Ja Annet: MU-MIMO og 256 QAM

Linksys Velop gir et stabilt nettverk med OK hastighet og rekkevidde.

Linksys Velop er enkelt å installere ved bruk av appen og Bluetooth, men det tok noen minutter lenger per enhet enn noen av konkurrentene. Ved installasjonen måtte man opprette en konto og oppgi sin e-postadresse, men den lovte e-postbekreftelsen dukket aldri opp, noe som var litt rart.

Velop gir et stabilt nettverk, og vi har aldri merket hakking i streamede videoer. Vi merket imidlertid ved flere anledninger at filoverføringen gikk ned til null i hastighet når en bredbåndshastighetssjekk kjørte på datamaskinene. Gjennomsnittshastigheten ble målt til 53 Mbps under normal og tung belastning på nettverket, og vår filoverføringstest tok 28 minutter.

Rekkevidden er på nivå med mange andre mesh-systemer. Det begynte å hakke ved en avstand på 15 meter utendørs og ble da målt til 1 Mbps med Linksys Velop. Litt rart er det at enhetene ikke kan tilbakestilles til fabrikkinnstillinger. Hjelpeavsnittet om dette informerer oss til og med om at det ikke er nødvendig. Linksys Velop er et stabilt mesh-system med enkel håndtering og ytelse samt rekkevidde på middels nivå. Systemet er ikke et dårlig valg og bør passe for de fleste selv om det ikke plasserer seg i toppsjiktet.

+Stabilt system, god ytelse
Kan ikke fabrikktilbakestilles, ikke helt problemfri installasjon
  • Karakter 1/5
  • Karakter 2/5
  • Karakter 3/5
  • Karakter 4/5 Karakter 3.5/5
  • Karakter 5/5

3.5 av 5

4. Dovado WiFi XL

Treg med god rekkevidde

Betegnelse: Mesh Kit MK-2 AC1200 WiFi: 802.11a/b/g/n/ac Porter: 1 stk. Gigabit WAN pluss 3 stk. Gigabit LAN på hovedenhet, 1 stk. Gigabit LAN på satellitter Stråleforming: Nei Dual band: 2,4 GHz opptil 300 Mbps, 5 GHz opptil 900 Mbps Antenner: 2 stk.: 1 stk. Dual band-antenne Trådløs kryptering: WEP, WPA, WPA2-PSK Ethernet backhaul: Ja Installasjon og administrasjon via app: Nei (bare webgrensesnitt)

Dovado WiFi XL har veldig bra rekkevidde, men relativt lav hastighet i nettverket – og grensesnittet føles gammeldags.

Ved installasjonen av Dovado WiFi XL fulgte vi instruksjonene og prøvde å logge inn med mobiltelefonen, men ble møtt av "Nettstedet kan ikke nås". Vi koblet da datamaskinen til ruteren med passordet oppgitt bak på ruteren og kom da til ruterenes nettside der vi endret til det nettverksnavnet og passordet vi ville ha. Først var det ingen Internett-forbindelse, men etter at vi tok nettverkskabelen inn og ut, fungerte det. En installasjonsprosess som ikke er så enkel som i andre testede systemer, men som minner mer om hvordan ting foregikk for flere år siden.

Når det gjelder enkelhet, er ikke Dovado i nærheten av de andre deltakerne i testen, men i webgrensesnittet deres kan man få tilgang til og justere en rekke parametere i nettverket – noe som ikke er mulig i andres apper. En erfaren bruker trives kanskje bedre hos Dovado, mens nybegynnere sannsynligvis foretrekker konkurrentenes apper.

Dette var det eneste systemet der den streamede 4K-videoen begynte å hakke på den stasjonære datamaskinen, sannsynligvis fordi systemet rett og slett ikke klarer å henge med, men når vi skiftet til Full HD i stedet for 4K, ble det stabilt.

Filoverføringshastigheten gikk ned, men stoppet aldri helt under testen med tung belastning, noe som ga nokså forskjellige resultater i forskjellige kjøringer av hastighetstesten. Det tok 34 minutter å flytte litt over 11 GB data, noe som innebærer en gjennomsnittshastighet på 43 Mbps, noe som er ganske tregt.

Utendørs vekslet den bærbare datamaskinen raskt til ruteren på balkongen, og streaming av 4K-video fungerte feilfritt til og med enda litt lenger unna enn andre rutere. På 15 meters avstand var det stabil streaming av 4K-video, og det fungerte greit også ved 30 meter, selv om streamingen begynte å hakke der (hastigheten ble da målt til 3 Mbps). Dovado WiFi XL har altså blant den beste rekkevidden som vi har funnet blant mesh-rutere, men er ikke helt perfekt.

+Veldig bra rekkevidde, mange innstillingsmuligheter
Lav ytelse, langsom filoverføring, utdatert brukergrensesnitt.
  • Karakter 1/5
  • Karakter 2/5
  • Karakter 3/5 Karakter 2.5/5
  • Karakter 4/5
  • Karakter 5/5

2.5 av 5

5. Asus Lyra Trio

Bra rekkevidde, men tåler ikke hard belastning

Betegnelse: 3 Pack Dual band AC1750 WiFi: 802.11a/b/g/n/ac Porter: 1 Gigabit WAN/LAN pluss 1 Gigabit LAN Stråleforming: Ja Dual band: 2,4 GHz opptil 450 Mbps, 5 GHz opptil 1300 Mbps Antenner: 7 stk.: 3 stk. Dual band-antenner og 1 stk. Bluetooth-antenne Trådløs kryptering: WPA2-PSK Ethernet backhaul: Ja Installasjon og administrasjon via app: Ja

Asus Lyra Trio har god rekkevidde og klarer seg bra ved lav og normal nettverksbelastning, men under tung belastning blir ytelsen ujevn og faller.

Asus Lyra Trio installeres via appen og Bluetooth mellom telefon og ruter. Alt gikk greit med den første enheten da vi fulgte instruksjonene. Et lite forstyrrende moment var imidlertid at ruter nummer to og tre ikke ble funnet før det tredje forsøket med appen. Trolig skulle vi ventet en stund før vi forsøkte å legge til en ny enhet, men det fremgikk ikke helt klart. Alt gikk raskt og greit når enhetene først ble funnet.

Det hakket noen på den bærbare datamaskinen da vi streamet 4K-video, og det føltes som om hastigheten svingte litt. Ved våre hastighetstester ble det registrert svært så forskjellige resultater mellom målingene. Da vi byttet ned til Full HD, fløt det derimot fint hele tiden.
F

iloverføringshastigheten gikk ned til under 1 Mbps i vår test med tung belastning, men den stoppet aldri helt, slik enkelte systemer har vist seg å gjøre. Hastigheten (sammen med Google Wifi) nest høyest i testen ved normal nettverksbelastning på 82 Mbps, men ved tung belastning synker farten til 32 Mbps (mens Google Wifi bare synker til 53 Mbps). Filoverføringen tok 32 minutter.

Utendørs byttet den bærbare datamaskinen raskt til ruteren på balkongen, og der kunne vi streame 4K-video stabilt selv på 15 meters avstand. Ved 30 meter fungerte det OK, men det hakket en del, og vi målte hastigheten til 10 megabit per sekund.

En smart funksjon er AiMesh, som betyr at Asus Lyra Trio kan utvides med andre Asus-rutere (også eldre modeller) som er oppgradert med ny programvare, hvis du trenger å dekke flere områder i huset

+God ytelse ved lavere belastning. God rekkevidde, AiMesh forenkler utvidelser
Ujevn ytelse, treg ved høy belastning
  • Karakter 1/5
  • Karakter 2/5
  • Karakter 3/5 Karakter 2.5/5
  • Karakter 4/5
  • Karakter 5/5

2.5 av 5

6. Huawei WiFi Q2

Vil mye, men kommer ikke helt i mål

Betegnelse: 3 Pack Hybrid – 1867Mbps Backhaul, med Power Line WiFi: 802.11a/b/g/n/ac Porter: 3 stk. Gigabit WAN/LAN Stråleforming: Nei Dual band: 2,4 GHz opptil 300 Mbps, 5 GHz opptil 867 Mbps Antenner: 5 stk.: 2 stk. Dual band-antenner og 1 stk. Bluetooth-antenne Trådløs kryptering: WPA-PSK, WPA2-PSK Ethernet backhaul: Ja Installasjon og administrasjon via app: Ja Annet: MU-MIMO. Støtte for Power Line Gigabit backhaul

Huawei WiFi Q2 har en del smarte finesser, men nettverkshastigheten er lav og rekkevidden kort.

Når vi i henhold til instruksjonene som følger med Huawei WiFi Q2, begynner å installere ruteren ved å skanne QR-koden, ser vi med en gang en varselmelding om at forbindelsen ikke er privat. Ikke akkurat en god start. Når vi i stedet velger å installere Huawei SmartHome-appen direkte fra Google Play, der QR-koden likevel hadde ført oss til slutt, går ting bedre. Etter at vi hadde hentet appen, gikk installasjonen raskt og uten problemer.

Under stor belastning på nettverket begynte 4K-avspillingen på den bærbare datamaskinen å hakke, og vi måtte redusere til 480p for å unngå hakkingen. Å flytte litt over 11 GB data tok 30 minutter.

Ved utendørstesten av rekkevidde med streamet video gikk ting betydelig dårligere for Huawei enn mange andre i testen. Bare noen få meter unna begynte videoen å hakke, noe som er veldig dårlig for et mesh-system.

Huawei WiFi Q2 har, som alle systemer i testen, støtte for Ethernet backhaul, som betyr at man kan koble rutere til hverandre med nettverkskabel for å få bedre nettverksytelse. Huawei støtter også backhaul via Power Line (dvs. via strømnettet). Huawei har imidlertid valgt å skjule den funksjonen utenfor appen, noe som også gjorde at funksjonen ikke ble testet.

Huawei Wifi Q2 halter når det gjelder både ytelse og rekkevidde. Selv om det finnes smarte funksjoner innebygd, herunder Power Line-støtten, er heller ikke utførelsen av disse implementert helt klokkerent, og det kunne vært betydelig mer logisk å få tilgang til innstillingene.

+Pent design, en del smarte funksjoner
Dårlig rekkevidde, ganske treg ytelse
  • Karakter 1/5
  • Karakter 2/5
  • Karakter 3/5
  • Karakter 4/5
  • Karakter 5/5

2 av 5

Alt du trenger å vite om mesh-rutere

En ruter finnes i de fleste hjem og gjør at flere enheter (både datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner) kan bruke hjemmets Internett-forbindelse over det trådløse nettverket.
Ruterne har utviklet seg gjennom årene, fra å være kablet til å være trådløse via WiFi, og hastigheten har økt delvis gjennom nye WiFi-standarder og delvis fordi ruterne er utstyrt med flere antenner og bruker flere frekvensbånd samtidig. I dag er det mest vanlig at en ruter er såkalt dual band, noe som betyr at den opererer på frekvensbåndene 2,4 GHz og 5 GHz. Det er også stadig mer vanlig med tri band-rutere, som har 1 sender/mottaker på 2,4 GHz og 2 på 5 GHz.

Hastigheten i nettverkene har økt de siste årene, men når det gjelder dekning, er det fortsatt begrensninger for hva som kan oppnås med en ruter, ikke minst fordi et høyere frekvensbånd betyr høyere hastighet, men også kortere rekkevidde – 5 GHz er altså raskere enn 2,4 GHz, men har dårligere rekkevidde.

En løsning for å forbedre dekningen som har vært vanlig tidligere, er å installere såkalte repeatere i nettverket. Ulempen er imidlertid at man ved å installere repeatere for å øke den eksisterende ruterens rekkevidde i hjemmet oppretter flere nettverk av enhetene man kobler til, samtidig som de tilkoblede enhetene reduserer den totale hastigheten i det trådløse nettverket (ettersom ruteren får flere produkter å kommunisere med). Og siden de forskjellige nettverkene har forskjellig SSID (Service Set Identifier, en alfanumerisk nøkkel på opptil 32 tegn som identifiserer et trådløst nettverk, rett og slett nettverksnavnet), fungerer det hele slik at dersom man for eksempel kommer hjem, kobler mobiltelefonen seg automatisk til nettverket, men mobilen ikke kobler seg over til en repeaters nettverk når man beveger seg rundt i hjemmet, selv om du skulle befinne deg en meter fra repeateren og langt fra ruteren – fordi mobiltelefonen beholder tilkoblingen så lenge det finnes et minste lille signal fra ruteren. Man må altså koble seg manuelt til en repeater i stedet for til selve ruteren i hjemmet, med mindre den trådløse tilkoblingen bryter helt sammen.

Hva er fordelen med mesh-rutere?

Den store fordelen med et mesh-nettverk er at ruteren og andre enheter (ofte kalt bare "rutere" eller "satellitter") har samme SSID (nettverksnavn), noe som betyr at alle produktene som er koblet til nettverket, automatisk kommuniserer med den av de to, tre eller flere ruterne (eller satellittene) som gir det sterkeste signalet i det aktuelle øyeblikket. Hvis du for eksempel beveger deg gjennom hjemmet med smarttelefonen din, bytter den fra en ruter (eller satellitt) til en annen uten at du som bruker legger merke til det. På denne måten kan man oppnå betydelig bedre dekning enn det som er mulig med en enkelt ruter.

Flere tilkoblede enheter i WiFi-nettverkene våre

Trådløse nettverk i form av WiFi har vært standard i hjemmene våre i en årrekke, og kravene til dem øker konstant – ikke minst med tanke på takten videostreaming øker med. I dag utgjør videostreaming ca. tre fjerdedeler av verdens totale Internett-trafikk, ifølge Cisco VNI Annual Report [https://www.cisco.com/c/en/us/solutions/collateral/service-provider/visual-networking-index-vni/white-paper-c11-741490.html].

Antallet enheter som kobles til trådløst både hjemme og ute, øker, og vi er i startfasen av utviklingen innen tingenes Internett (IoT), som vil øke antallet tilkoblede produkter enda mer. Dette stiller større og større krav til våre trådløse nettverk.

Riktig plassering gir best ytelse

Det optimale er å plassere en ruter nøyaktig midt i hjemmet, men dette er sjelden tilfelle i virkeligheten, siden ruteren vanligvis befinner seg der Internett-forbindelsen finnes – ofte i kjelleren eller rett ved hjemmets inngang. Det smarte med et mesh-nettverk er at man kan plassere en mesh-ruter nøyaktig der man i dag har sin tradisjonelle ruter (altså sannsynligvis på et ikke-optimalt sted) og så plassere en annen mesh-ruter optimalt (typisk midt i hjemmet), og begge enhetene er en del av det samme nettverket med samme SSID (nettverksnavn), noe som betyr at alle enheter som er koblet til nettverket, automatisk kommuniserer med mesh-ruteren som gir det sterkeste signalet i øyeblikket. Og har man flere enn to mesh-rutere, plasserer man den tredje på det stedet der man mener man har mest nytte av den.

Mesh-nettverk er ikke noen ny oppfinnelse, det har eksistert i profesjonelle produkter (for eksempel på flyplasser og hotell) i en årrekke, men har nå også begynt å slå gjennom hos forbrukerne.

Hva skiller de forskjellige WiFi-teknologiene fra hverandre?

I 2009 kom standard 802.11n, som bruker 2,4 GHz-båndet, har 40 MHz båndbredde og bruker modulasjonen 64 QAM. Maks. hastighet er 150 megabit per sekund med 1 antenne og 450 megabit per sekund i produkter med 3 antenner – og med dual band-teknologi er makshastigheten 900 megabit per sekund. Selv om det høres mye ut, er dette som sagt en maksytelse som påvirkes av mange faktorer. Dette er ikke noe du spiller spill eller streamer HD-filmer med, men det duger for surfing og YouTube.

I 2013 kom 802.11ac-standarden som inneholder den forrige standardens teknologi (og dermed er fullstendig bakoverkompatibel), men som også legger til bruk av 5 GHz-båndet, med 80 MHz båndbredde og 256 QAM. Dette gir en maksastighet på rundt 2,3 gigabit per sekund. Her begynner WiFi å komme opp i virkelig behagelige hastigheter og egner seg for en hel del bruksområder, som online-spill og HD-film.

I 2015 kom de første tri band-ruterne på markedet, og de bruker 2,4 GHz-båndet og 5 GHz-båndet x 2. Makshastigheten er ca. 3,2–4,3 gigabit per sekund, avhengig av hvilken teknologi som brukes. Ved å bruke flere antenner kan både trafikk og tilkoblede enheter distribueres bedre, noe som gir alle en bedre surfeopplevelse.

Nå er det ikke sånn at man kan få en hastighet på nesten 4 gigabit per sekund mellom et produkt og Internett (eller mellom to produkter i nettverket), men det fungerer snarere som tre nettverk i en og samme ruter. Fordelen er at ruteren kan "snakke med" mange produkter samtidig (ved bruk av MU-MIMO-teknologi – Multi-User Multiple Input and Multiple Output) og distribuere datatrafikken mellom de tre nettverkene for at hvert produkt skal få så høy hastighet som mulig.

I 2018 ble navnene på WiFi-teknologiene forenklet og kalles nå "wifi 1", "wifi 2" og så videre. I ordlisten nedenfor finner du mer om forskjellene og hva de betyr.

Tekniske begreper å holde rede på

AIMesh

Produsenten Asus har en egen variant av mesh-rutere. Selv om du selvfølgelig kan kjøpe et ferdig mesh-system, har mange av oss allerede litt eldre rutere hjemme. AIMesh er en del av programvaren for mange av Asus-ruterne, inkludert eldre, som lar deg opprette et eget mesh-nettverk med vanlige rutere. Det er også mulig å koble sammen en gammel Asus-ruter med for eksempel deres mesh-system Lyra, for på den måten å få en ekstra satellitt. Mer informasjon om teknologien og hvilke rutere som er kompatible, finner du hos [https://www.asus.com/microsite/AiMesh/en/index.html]

Stråleforming

Et smart stykke teknologisk magi som gir raskere og mer stabil tilkobling. Kort sagt og enkelt forklart handler det om at signalet fra antennene blir ledet mot nettopp de enhetene som er tilkoblet, i stedet for bare å "stråle ut" slik som ellers er tilfelle. Se for deg at du vanner tomatplanten med en vannslange mot nettopp denne, i stedet for å bruke en vannspreder over hele grønnsaksområdet.

Ethernet backhaul

Ganske få mesh-rutere har i dag en separat trådløs tilkobling for å kommunisere med hverandre – den deles ofte med den vanlige trafikken. Derimot har de fleste systemer såkalt Ethernet backhaul. Dette betyr at man kobler sammen mesh-systemets ulike satellitter ved hjelp av en standard Ethernet-kabel.
På denne måten kan all trafikk mellom satellittene og ut mot Internett gå separat via kabel uten å påvirkes av andre trådløse signaler. Dette innebærer naturligvis mer installasjonsarbeid, men gir til slutt et raskere og mer stabilt nettverk.

Kryptering

Du har sikkert hørt at du må ha et passord for nettverket for å forhindre uautorisert tilgang? Mens du som bruker i praksis først ser dette når du skal koble til et nettverk og oppgi passord, er det selvfølgelig en hel vitenskap bak alt og flere forskjellige teknologier tilgjengelig for formålet. Her er en rask gjennomgang:

• WEP, Wired Equivalent Privacy. En av de første krypteringsteknikkene som kom. Finnes fortsatt i bruk, men anbefales ikke, da det er lett å knekke.

• WPA, Wifi protected Access. Forbedret krypteringsteknologi som kom i 2004 og fremdeles er i bruk.

• WPA2. Den siste krypteringsteknologien for WiFi-nettverk som i prinsippet skal være umulig å avskjære.

• PSK, Pre-shared key. PSK er ikke noen krypteringsteknologi i seg selv, men en måte å forenkle bruken på. Du har sannsynligvis møtt på milelange WiFi-passord når du skal koble til en ruter, mens du i andre tilfeller har et ganske normalt passord for tilkobling. PSK er det normale passordet, og etter at det er godkjent, tar WPA-teknologien over og håndterer den underliggende identifikasjonen.

• WPS, Wifi Protected Setup. En måte å forenkle tilkoblingen på uten passord. Aktiver WPS på ruteren og enheten som skal kobles sammen, så kobler de seg automatisk sammen. Ofte synes dette som en egen knapp på ruteren. Et enkelt alternativ, men også et potensielt sikkerhetshull som man kan slå av hvis man vil ha litt ekstra sikkerhet i nettverket.

Mbps

Megabit per sekund. Rett og slett hvor mye data som kan overføres per sekund. Her er det viktig å skille snørr og barter. Byte er vanligvis målestokken som brukes for arbeidsminne og harddisker i datamaskiner, mobiler og nettbrett – kilobyte, megabyte, gigabyte og så videre. Bit er i stedet betegnelsen som brukes når vi snakker om overføringshastigheter i både kablede og trådløse nettverk.

Det går 8 bit på 1 byte. Så hvis du vil oversette, så klarer en ruter som skal klare 1 000 Mbps, 125 megabyte per sekund. Hvis du ikke orker å streve med matematikken til stadighet, kan du dele på 10 og for eksempel finne at eksempelet over gir like over 100 megabyte per sekund.

MIMO og MU-MIMO

MIMO står for Multiple Input Mulitiple Output. Det er en måte å øke hastigheten på mellom en ruter og en enhet som støtter den teknologien. I stedet for bare å bruke én kanal for overføring, brukes flere, noe som ganske enkelt gir høyere hastigheter.

Den første versjonen av MIMO kalles også SU-MIMO, der SU står for Single-user eller én bruker/enhet. MU-MIMO er i stedet Multiple User, altså flere brukere. I skrivende stund støtter MU-MIMO fire samtidige brukere i stedet for en, forutsatt at både ruteren og de tilkoblede enhetene støtter dette.

Powerline

En teknologi for å ovreføre nettverkssignaler over strømnettet. Tanken er at man setter inn en liten boks med nettverksuttak i en vanlig veggkontakt og deretter bruker strømnettet for kommunikasjon med ruteren.

Teknologien har imidlertid aldri skutt fart på samme måte som tradisjonelle kablede nettverk eller WiFi. Selv om mange tekniske barrierer og overføringshastighetene har blitt bedre med årene, lever teknologien et liv litt i skyggen av de store nettverksteknologiene.

WiFi-teknologiene

Wifi 802.11a/b/n/ac eller lignende suppe av tall og bokstaver har du sikkert møtt på – men hva betyr det egentlig? Og finnes det ingen enklere måte?
Tallene 802.11 er den tekniske betegnelsen for det vi blant annet og som regel kaller for WiFi eller trådløse nettverk i dagligtale.

På slutten av 2018 ble de forskjellige WiFi-teknologiene kraftig forenklet, selv om de gamle bokstavkombinasjonene fortsatt henger igjen. Vi går gjennom begge samtidig her:

• Wifi 1, tidligere 802.11b: Kom i 1999 og er en nå foreldet teknologi med lave hastigheter og kort rekkevidde. Makshastighet er 11 Mbps.

• Wifi 2, tidligere 802.11a: Kom også i 1999 og heter paradoksalt nok Wifi 2 i dag. En nå foreldet teknologi med både kort rekkevidde og ganske lave overføringshastigheter. Makshastighet er 54 Mbps.

• Wifi 3, tidligere 802.11g: Kom i 2003 og var generelt forbedret fra forgjengerne, men hadde fortsatt en makshastighet på 54 Mbps.

• Wifi 4, tidligere 802.11n: Kom i 2009 og muliggjorde tilkobling på både 2,4 GHz-båndet (som tidligere teknologier) og 5GHz. Makshastigheten ligger på 150 Mbps, men her ble også SU-MIMO introdusert og med det makshastigheter på 450 Mbps.

• Wifi 5, tidligere 802.11ac: Kom i 2014 og er i dag så godt som standard for WiFi-enheter. Som standard gjelder hastighetene 433 eller 866 Mbps, men her ble MU-MIMO og raskere underversjoner av teknologien introdusert, noe som kan bringe hastigheten opp til maksimalt 3 500 Mbps.

• Wifi 6, tidligere 802.11ax: Kom i 2019 og er den nyeste teknologien for WiFi. MU-MIMO er standard her, i stedet for et påheng, slik det var i tidligere generasjon. Hastigheten lander (i utgangspunktet) på 9 600 Mbps. Hastighet er imidlertid bare én ting. Her handler det minst like mye om bedre rekkevidde, bedre stabilitet og enda mer ressurseffektivitet, slik at dine WiFi-tilkoblede enheter trekker mindre strøm.