Guide til wifi-standarder

Sist oppdatert Desember 2020

Er det noen forskjell på Wifi 5 og 802.11ac? Hvor raske er forskjellige typer wifi? Slapp av, her forklarer vi deg alt du trenger å vite.

Wifi er wifi, kan man kanskje tro. Alt avhenger vel fortsatt av ruteren og hvilken båndbredde som går inn og ut av den? Nja. Du vet sikkert at det finnes mange forskjellige standarder når det gjelder wifi. Men hva som skiller dem, er det faktisk overraskende få som kan svare på.

Fra og med den siste versjonen – Wifi 6 – har disse forskjellige variantene i det minste fått et forståelig navn. Tidligere ble de kalt litt merkeligere ting, noe som sannsynligvis bidro til at mange mistet interessen umiddelbart og bare fokuserte på å sørge for at maskinvaren man kjøpte, støttet den nyeste versjonen. I mars 2019 introduserte Wi-Fi Alliance nye navn som forenkler de forskjellige wifi-standardene. 802.11ax ble for eksempel til det litt enklere Wifi 6.

Vi skal prøve å ordne opp i forvirringen og begynner med hva en wifi-standard egentlig er. Det handler om et sett med tjenester og protokoller som setter vilkårene for hvordan wifi-nettverket ditt fungerer. Det handler hovedsakelig om to ting: frekvenser og hastigheter. Men det handler også om å implementere ulike nye teknologier, for eksempel for å redusere energiforbruket.

802.11

Den første wifi-standarden som ble lansert, kom allerede i – hold deg fast – 1997. Det er lett å glemme, men bærbare datamaskiner som faktisk var koblet til Internett, var ekstremt uvanlig på den tiden. Standarden fikk navnet IEEE 802.11 og muliggjorde hastigheter på opptil 2 Mbit per sekund via både 2,4 GHz og IR (infrarødt). Produkter som ble utviklet med støtte for denne standarden, fungerer ikke i det hele tatt med dagens wifi-standarder.

802.11a

I 1999 ble en ny standard kalt 802.11a utgitt, som endret frekvens til 5 GHz og innebar et solid skritt framover med hensyn til hastighet, ettersom man nå kunne nå opp til hele 54 Mbit per sekund. Tanken bak skiftet til 5 GHz var at annen elektronikk ofte forstyrret 2,4 GHz-båndet. Ulempen med 5 GHz-båndet er at signalet har dårligere rekkevidde, i hvert fall hvis det er hindringer i veien.

802.11b

Allerede samme år som 802.11a debuterte, fulgte man opp med 802.11b. Her gikk man igjen tilbake til 2,4 GHz-båndet, men holdt makshastigheten nede på 11 Mbit per sekund. Omtrent på denne tiden begynte Wifi å bli populært og etterspurt. 802.11b ble den dominerende standarden i flere år.

802.11g

I 2003 ble 802.11g utgitt, der man valgte å forbli på 2,4 GHz-båndet, men øke hastigheten til 54 Mbit per sekund. På mange måter det beste fra begge verdener.

802.11n

Nå nærmer vi oss gradvis vår egen samtid. Hele 6 år etter at g-versjonen ble lansert – nærmere bestemt i 2009 – kom den første wifi-standarden som støttet både 2,4- og 5 GHz-båndet. 802.11n var også den første wifi-standarden som støttet såkalte Multi Channel Access Points. Kort sagt betyr dette at man kan bruke flere kanaler som ikke risikerer å forstyrre hverandre. Hver kanal hadde en kapasitet på hele 150 Mbps, og den totale kapasiteten ble på hele 600 Mbps. Interessen for denne standarden var merkelig nok liten i begynnelsen.

802.11ac (også kjent som Wifi 5)

802.11ac er fortsatt en veldig vanlig standard i dag. Den ble lansert i 2012 og kom med en rekke tekniske nyheter. Framfor alt ble hastigheten hevet radikalt til 1,3 Gigabit per sekund, og man lanserte også såkalt MU-MIMO-støtte. Forkortelsen står for Multi User – Multi Input Multi Output, som innebærer at ruteren kan snakke samtidig med flere enheter, i stedet for å adressere én om gangen. Dette gir betydelig bedre ytelse dersom flere personer og flere enheter bruker den samme ruteren, for eksempel i en husholdning. I dag, når så mange produkter er koblet til Internett, er dette mer eller mindre en grunnleggende forutsetning for at nettverket ditt skal oppleves som stabilt.

Wifi 6 (802.11ax)

I dag er wifi 6 den nyeste standarden, og det er også den første standarden som offisielt får den enklere betegnelsen. Den ble lansert i 2019, og støtten har begynt å dukke opp både i smarttelefoner og datamaskiner, selv om langt fra alle er på toget. Her tilbys en hastighet på 11 Gbit per sekund på både 2,4- og 5 GHz-båndene, og i noen tilfeller også på 6 GHz-båndet. Hvis du kjøper et produkt med Wifi 6-støtte, vil du sannsynligvis kunne dra nytte av framtidens båndbredde i mange år.

Noen flere, mer sjeldne varianter:

  • 802.11f – En standard for kommunikasjon mellom tilgangspunkter som ble tilbakekalt i 2006.
  • 802.11ad – En sjelden type wifi som gir en hastighet på 7 Gbit per sekund på 60 GHz-båndet. Krever veldig kort avstand mellom enhetene og fri sikt.