Fordelene med LG GX

• HDMI 2.1 på alle innganger, pen og godt designet, støtte for G-sync og Freesync, veldig god bildekvalitet
• Vrien og overfølsom fjernkontroll, ingen separat tilkoblingsboks

LGs GX-serie for 2020, her testet i 77-tommersmodellen **LG OLED77GX**, er et skikkelig luksusbygg på de aller fleste punkter og har en prislapp som matcher dette. Samtidig har TV-en hard konkurranse fra LGs egen søskenmodell CX samt en del irriterende detaljer.

Innebygd veggfeste
Det er en veldig fin TV vi her har med å gjøre. I motsetning til mange andre OLED-skjermer er LG GX jevnt tykk over hele baksiden, i stedet for å være barberbladtynn øverst og betydelig fetere i bunnen. Dette er fordi TV-en er ment å monteres helt flat mot veggen. Faktisk så mye at bordstativet kjøpes separat, mens veggfestet allerede er innebygd på baksiden av skjermen (under vår test brukte vi imidlertid et bordstativ).

Alt dette hadde vært fantastisk, om ikke kontaktene satt på baksiden. På LGs egen "wallpaper TV" og Samsungs dyrere modeller har man innsett hvor bra det er å fjerne alle kontaktene fra skjermen og plassere dem i en separat boks, med bare en tynn ledning for signal og strøm opp til TV-en. Men ikke her, noe som føles utrolig bakstreversk og feil for en TV i denne prisklassen.

Det er derimot ingenting galt med tilkoblingene og tilhørende teknologi; HDMI 2.1 gjennomgående for å støtte alle funksjoner i for eksempel Playstation 5 og nye Xbox, men samtidig også støtte for Freesync og G-Sync fra henholdsvis AMD og Nvidia. Dette appellerer også til PC-spillpublikummet.

Fenomenalt bilde
Bare en siste ulempe – fjernkontrollen. I tillegg til å være helt overveldet med knapper har LG også en bevegelsessensor innebygd i den som standard. Ideen er god; en musepeker gjør det lettere å legge inn tekst i enkelte tilfeller. Samtidig hopper fjernkontrollen mellom musepekeren og innmatingen med styrekorset litt som den vil. Det er nok at du berører bordet der fjernkontrollen er plassert for at du skal få se musepekeren midt i filmen i noen sekunder. Fjern den eller gjør den mulig å slå av, mener vi.

Når det gjelder bildet, forventer vi ikke annet enn perfeksjon etter å ha sett hvordan lillebror CX oppførte seg, og det får vi også. Det finnes tilstrekkelig lysstyrke for å yte detaljene i HDR-materiale rettferdighet, og detaljnivået er utrolig bra. Lysstyrken har ved noen anledninger gått over i det ekstreme i komplekse scener, spesielt i spill, men for det meste presenteres alt materialet i en kvalitet få kan matche.

Samtidig skal det sies at den billigere CX-modellen også gjør det fenomenalt bra, og forskjellene mellom de to er relativt små. GX kjøper man kanskje mer for det luksuriøse designet.

En TV i denne klassen bruker du så klart med en ekstern lydplanke eller hjemmekinoanlegg. Men LG har fortsatt lagt litt krutt i de innebygde høyttalerne. Vi får ingen surround-opplevelse, men en ganske habil og fyldig lyd for de fleste anledninger.

LG GX er en TV som bildemessig ligger i absolutt toppklasse. Samtidig er den veldig pen og baserer seg mye på designet og en smart løsning for veggmontering. Vi hadde imidlertid foretrukket en ekstern boks for tilkoblingene.