Guide til surroundlyd

Sist oppdatert Desember 2020

Vil du ha god hjemmekinolyd, men vet ikke hvor du skal begynne? Vi forklarer det grunnleggende for deg, slik at du kan nyte film på en ny måte.

Hvis du skal kjøpe et hjemmekinoanlegg, en lydplanke eller bare en mottaker, vil du møte på en rekke begreper relatert til surroundlyd. Å skaffe seg oversikt over alle formatene og hva som skiller dem fra hverandre, er ikke noen lek. Men vi tenkte å hjelpe deg litt på veien.

Surroundlyd betyr at du, i motsetning til med stereo, skaper en mer omsluttende lydopplevelse med flere kanaler. Enten gjøres dette rent fysisk ved hjelp av flere forskjellige høyttalere (les: et klassisk hjemmekinosystem) eller ved hjelp av en simulering (noe som har blitt vanlig med mange såkalte lydplanker eller soundbars).

Dolby Laboratories var de første som var ute med et surroundformat. Allerede i 1982 ble nemlig Dolby Surround lansert. Siden den gang har det kommet mange utfordrere, og vi vil gå gjennom de vanligste.

Hva betyr tallene?

2.1, 5.1, 7.2.1. Tall som disse dukker ofte opp i forbindelse med hjemmekino, men hva betyr de?
Tallene refererer til antall høyttalere i et system i henhold til et ganske enkelt system.

  • To tall – høyttaler + bass. For eksempel 5 høyttalere, 2 front, 1 senter, 2 surround pluss en basshøyttaler (subwoofer).
  • Tre tall – høyttaler + bass + høydehøyttaler. Samme system som før, men med for eksempel Dolby Atmos ble det også lagt til en tredje dimensjon i høyttalerplasseringen med takhøyttalere eller høyttalere der lyden skulle sprette via taket for å skape en større romfølelse. 5.1.2 betyr altså 5 høyttalere – 2 front, 1 senter, 2 surround pluss basshøyttaler (subwoofer) pluss to takhøyttalere.

Ulike teknikker for hjemmekinolyd

Dolby Digital

Et av de vanligste surroundformatene i verden. Brukes blant annet av mange TV-kanaler som tilbyr surround og finnes vanligvis på for eksempel DVD- eller Blu-ray-plater. Lyden er komprimert, noe som betyr at den ikke høres like bra ut som andre mer sofistikerte lydformater. Støtter opptil 5.1-lyd (5 høyttalere + 1 subwoofer).

Dolby Digital Plus

Som navnet antyder, er dette en litt mer avansert variant av Dolby Digital, og den gir ikke minst støtte for 7.1-lyd. Lyden er fortsatt komprimert, men ikke i samme grad som med vanlig Dolby Digital, noe som betyr at den høres litt bedre ut.

DTS

Dolby-utfordreren DTS har i stor grad blitt brukt av filmindustrien, og formatet har også vært veldig populært blant hjemmekinoentusiaster. Også DTS er komprimert og gir dermed ikke like god lyd som mer sofistikerte formater. Noen hevder at DTS høres bedre ut enn Dolby Digital, men hva som er fasit her, lar vi stå usagt. Kanskje er det et spørsmål om smak og behag.

Audyssey DSX

Audyssey er et selskap som først og fremst er kjent for sin lydkalibreringsprogramvare (som ofte finnes i mange moderne mottakere), men de har også sitt eget surroundformat kalt Audyssey DSX. Dette formatet støtter systemer med opptil 11 høyttalere. Det finnes også en nyere versjon kalt Audyssey DSX 2, som kan konvertere stereosignal til surround. Formatet har avtatt i popularitet de siste årene.

Dolby True-HD

Et høyoppløst format med støtte for opptil 7.1-lyd. Selv med Dolby True-HD får man komprimert lyd, men i et såkalt lossless-format. Det skal med andre ord høres like bra ut som ukomprimert lyd, men likevel kreve betydelig mindre båndbredde. Et vanlig format på Blu-ray-plater.

DTS-HD MA

DTS-ekvivalenten til Dolby True-HD. Også her er lyden komprimert med såkalt lossless-teknologi, som gjør at den høres like bra ut som ukomprimert lyd. Og også her får vi støtte for opptil 7.1. En fordel med DTS-HD MA er at lyden vanligvis kan spilles av selv om mottakeren eller lydplanken bare støtter vanlig DTS-lyd. Selvfølgelig får du da dårligere lyd, men det fungerer i det minste.

Dolby Atmos

Nå begynner det å bli avansert. Dolby Atmos er nemlig basert på en litt annen tilnærming til surroundlyd enn andre formater. I stedet for at det er forhåndsbestemt hvilke lyder som skal høres i de respektive høyttalerne, håndterer systemet opplevelsen på en objektbasert måte. Skaperen av en Dolby Atmos-film oppgir bare hvor lyden skal komme fra, hvorpå mottakeren justerer avspillingen til den konfigurasjonen den har å jobbe med. Jo flere høyttalere du har i surroundsystemet, desto mer nøyaktig blir lydgjengivelsen.

Dolby Atoms brukes ofte av kinoer. I hjemmekinoversjonen er det mulig å bruke maksimalt 12 høyttalere. Selve kodingen foregår i Dolby True-HD (se ovenfor).

DTS:X

DTS:X er for DTS hva Dolby Atmos er for Dolby, det vil si et objektbasert format. En avgjørende forskjell er at DTS:X fungerer uansett hvor mange høyttalere du har (dog maksimalt 13). En annen interessant forskjell er at dialogen kan reguleres helt uavhengig av resten av lyden. Dette formatet har ikke fått helt samme gjennomslag som Dolby Atmos, men støttes likevel på mange mottakere. Kodingen som brukes, er DTS-HD MA (se ovenfor).

Auro-3D

Auro-3D er et alternativ til Dolby Atmos og DTS:X som sannsynligvis ikke høres velkjent ut for de som er litt mindre erfarne innen surroundlyd. Men faktum er at Auro-3D er en eldre teknologi enn både Dolby Atmos og DTS:X.

Det finnes flere likheter med Dolby Atmos, men Auro-3D skiller seg ut ved å bruke 3 lag med lyd for å oppnå en omsluttende effekt. For at dette skal fungere, trenger man litt flere høyttalere enn de fleste har (11 skal være det optimale). Formatet vokser sakte i popularitet her i Europa.