Fordelene med Lenovo Motorola Moto G200

• Mye ytelse for pengene, skjermoppdateringen, ready For-plattformen
• Nesten ubrukelig kamera, ingen trådløs lading

Motorolas G100 og nå den nye Moto G200 er egentlig bare basert på én ting: Vise frem selskapets "Ready For"-plattform på best mulig måte. På mange måter lykkes G200 bedre enn forgjengeren – gjennom ren, rå kraft. På minst like mange måter føles oppfølgeren som et uinspirert og slapt forsøk uten det som gjorde originalen spennende.

Mer av alt

Spesifikasjonsmessig er dette en fullstendig knockout i forhold til prisen. Qualcomms raskeste brikke, en skjerm som nesten grenser til et mindre nettbrett og dessuten med 144 hertz oppdateringsfrekvens og egentlig alt du kan ønske deg av maskinvare.

Skjermen er riktignok LCD i stedet for AMOLED, noe som føles som det mest åpenbare området Motorola har spart inn på. Den oppfører seg imidlertid helt greit, selv om vi ikke får samme punch i fargene.

Den store skjermen gjør selvfølgelig telefonen ganske stor, noe du bør ha i tankene. Både den og Qualcomms tørste brikke gjør selvsagt også at det relativt store batteriet ikke varer fullt så lenge som tallene vil vise, men nok for en dag i hvert fall.

Alle maskinvaremusklene er der for å drive Ready For, Motorolas "datamaskinmodus". Via en kabel, eller nå også trådløst, kan du koble til en skjerm eller TV og bruke begge deler som en nokså datamaskinlignende opplevelse (hvis du kobler til mus og tastatur).

Teknologien fungerer uventet bra, i hvert fall i datamodus. Ikke alle Android-apper er fullt integrert i Windows, men for det meste fungerer det veldig bra. Ulempen er at du ved oppstart har tre valg i tillegg til datamodus, som alle er svekkede varianter av datamodusen.

Ready For er det alt handler om her, og hvis det appellerer til deg, er G200 virkelig interessant – ellers mister den mye av poenget.

Veldig dårlig kamera

G100 hadde et helt OK kamera for sin prisklasse, men ikke best for pengene (siden fokuset er på Ready For). Den hadde også en morsom gimmick med belysning rundt makrokameraet.
G200 har droppet belysningen, men har på papiret en ganske sterk trippel av kameraer på baksiden med en kloss på 108 megapiksler som hovedkamera. Nøyaktig hva Motorola har prøvd på her, vet vi ikke, men alle tre kameraene har store problemer med både skarphet og detaljer.

Allerede da vi tar et bilde i fullt dagslys og ser på det utzoomede bildet på skjermen, ser vi at kantlinjer og detaljer rett og slett ikke er der. Når vi prøver å zoome inn, blir det fort grøt av enhver detalj. Uavhengig av motiv, lysforhold eller kameramodus blir resultatet det samme. Farger er helt OK, men vi får aldri noen skarphet i bildedetaljene.

Det er litt som at Motorola ved et uhell satt inn et kamera fra en tusenkroners mobil til det femdobbelte av prisen, for dette er skikkelig dårlig.

Hvis du vil bruke telefonen som en datamaskin og aldri tar noen bilder, kan G200 være interessant. Gitt hvor svakt kameraet er, vil vi ellers si at forgjengeren er et bedre valg.