Fordelene med TCL P725

• Detaljert øvre lydregister, fin flyt i spill, alt i alt fint bilde
• WiFi starter tregt, poengløst med to fjernkontroller

TCL P725, her testet i 43-tommersmodellen, tilhører et slags mellomsegment for TCL som tross alt byr på en del interessante overraskelser. Vi kjenner oss mye igjen fra tidligere modeller, både positivt og negativt.

En liten høyttaler som bokser over sin vektklasse

Tradisjonen tro kommer P725 med to nesten like fjernkontroller – én liten med få knapper og én tradisjonell. Nettopp fjernkontrollene er identiske med de som følger med de dyrere modellene fra TCL, og ærlig talt hadde vi klart oss bra med kun den mindre.

Designmessig er det ikke mye å skrive hjem om. Du får ganske tynne kanter, men et generelt ganske hult plastskall som ikke kan påstås å være den tynneste i klassen. Alle kontakter føles nesten ekstremt sammenpresset på en liten flate på baksiden, noe som kan gjøre det trangt hvis du har tenkt til å bruke dem alle.

Det vi først tror er et stykke grått skum fra forpakningen, viser seg raskt å være en veldig søt liten soundbar-lignende høyttaler langs bunnen av TV-en. Med høyttalerens mål blir vi ikke overrasket over at det ikke er bass i lyden. Det som derimot overrasker oss, er hvor mange detaljer i øvre mellomregister og diskant den klarer å få ut. Her er den lille høyttaleren skikkelig bra, nesten som om den vil vise at den kan til tross for størrelsen. Samtidig blir lyden lett litt skarp da bassen som sagt mangler.

Gaming på budsjett

Selv om vi selvfølgelig ikke hadde forventet oss samme detaljrikdom i bildet som på de dyreste TV-ene, må vi likevel si at P725 klarer seg veldig bra med de ressursene den har til rådighet.
Veldig mørke scener mister selvfølgelig mange detaljer, men i mange tilfeller er det godt nok til å kunne skille ut hva som skjer, uten at bildet for den saks skyld føles utvasket eller overdrevent opplyst.

Lyse scener og scener med mye farger håndteres generelt veldig bra for prisklassen. Totalt sett får bildet, uansett lys og farge, en slags behandlet overflate over seg. Det kan nesten beskrives som at alt har et lag med plastfolie over seg. Ikke noe superalvorlig, men det ser litt plastaktig ut, spesielt dataanimerte effekter. Plastfolien blir derimot litt mindre tydelig når vi slår av alle former for bevegelseskompensasjon, men forsvinner ikke helt.

I spill forsvinner mye av foliefølelsen, og vi blir glade når skjermen, både med og uten bevegelseskompensasjon, håndterer spilling veldig bra for sin prisklasse. Både fartsfylte scener og vidstrakte naturlandskap formidles uten alvorlig etterslep i bildet.

Til tross for at selve skjermen har 60 hertz og dermed ikke kan dra nytte av alle deler av HDMI 2.1-standarden, er den likevel med.
I det hele tatt er TVL P725 en skikkelig fin TV i en ikke så altfor høy prisklasse.