Fordelene med Bullguard VPN

• Blokkerer en del innhold
• Lav hastighet, sikkerheten er diskutabel, ingen testperiode

Problemene med Bullguard VPN starter allerede før vi har rukket å starte tjenesten. Dette fordi de har feilet fullstendig med den såkalte onboardingen.

Til å begynne med er det ingen testabonnement eller prøveperioder. Det korteste du kan tegne er et årsabonnement, som koster 800 kroner Så her blir det veldig mye på en gang.
Du må også fylle ut masse informasjon, og det opprettes da en konto med din e-postadresse som brukernavn (hmm). Etter noen sekunder kommer det en e-post om at du må "logge inn og opprette et passord". Det er bare det at du ikke kan logge inn uten å ha passord.

Klikker du på alternativet "chat online nå" i e-postbekreftelsen, får vi "Error 1000 (DNS points to prohibited IP)". Går vi inn på nettsiden og velger "chat nå", tas vi til et skjema der vi ikke får svar på spørsmålene våre, men i stedet får informasjon om at "noen vil kontakte deg".

Etter en stund med styr skjønner vi at du må velge alternativet "opprett konto" ved innloggingen, selv om vi har fått beskjed om at en konto allerede er opprettet. Her må alle involverte ta et kurs i grensesnitt og kommunikasjon. Det tar for øvrig to dager før vi får svar fra supporten.

Basert på NordVPN

Denne tjenesten er basert på NordVPNs tjeneste og er med andre ord like mye en unik tjeneste som Skoda er i forhold til en Volkswagen. Dette hadde egentlig ikke vært noe problem hvis det ikke var for at tjenesten har færre funksjoner enn NordVPN, men koster like mye. For eksempel har vi kun tilgang til servere i 16 land. Her må alle involverte ta nok et kurs, denne gangen i bedriftsøkonomi og markedsføring.

Hastigheten mot en amerikansk server gjør oss også mer enn lovlig forvirret. Vi sitter på en 250/250-linje i Stockholms indre by og får en nedlastingshastighet på 22,25 Mbps og en pingtid på smertelig trege 102 millisekunder. Opplastingen er derimot på litt over 181 Mbps.

Vi tester mot Storbritannia og får da en nedlastingshastighet på bare 19 Mbps, men en opplastingshastighet på 146 Mbps.

Mot en svensk server når vi 73 Mbps nedstrøms og 142 nedstrøms. Det er godkjent.

Hvis vi kobler oss fullstendig fra tjenesten, er resultatet greie 240/230 Mbps, så det er ikke vår tilkobling som er problemet her. Nå tenker du kanskje at 22 Mbps ikke er altfor tregt, men for den som har en litt tregere linje enn den vi testet med, kan dette være et større problem.

Når det kommer til streamingen, fungerer den greit. BBC Iplayer fungerer ikke, og Amazon Prime i USA ønsker ikke å leke med Bullguard. Netflix fungerer på sin side bra, det samme gjør TV4 og SVT Play.

Brukervennlig grensesnitt

Hvis det er noe som er positivt med Bullguard VPN, er det at grensesnittet er enkelt å bruke, og at det hevder å ha en "zero logging"-policy. Hvordan det er med den siste biten, kan man imidlertid spørre seg om, siden tjenesten er basert i London. Storbritannia er som kjent en del av 5 Eyes Alliance, noe som betyr at de må følge visse lover angående datadeling.

Tjenesten har også en kill switch innebygd, men det kan være greit å vite at den må aktiveres manuelt.

Alt i alt er Bullguard VPN en nokså trist historie. Hvis du har lave krav til hastighet og fremfor alt liker en tjeneste som er enkel å bruke (hvis du bare kommer deg forbi registreringsprosessen), kan dette være noe du bør vurdere. Men det er egentlig ingenting som tilsier at du ikke bør velge NordVPN i stedet.